Lite troverdig fra Equinor

Equinor bryter med sine prinsipper og presenterer kun to scenarioer i årets Energy Perspective. Fram til 2025 er utviklingsbanene nærmest identiske, men om bare tre år vil de begynne å divergere.

“Walls fails to make this transition to a sustainable pathway, whilst Bridges succeeds”

Et scenario vi kan tro på

Det ene scenarioet («Walls») innebærer små endringer over tid, helt på linje med det vi har opplevd de senere årene. I all enkelhet betyr dette at verden bygger ut mye mer fornybar energi, men andelen av fossile brensler vil likevel holde seg høyt fordi verdens befolkning øker samtidig som velstanden øker.

«Walls builds on current energy market trends and energy and climate policies, assuming climate action to progress at a slowly accelerating pace in the future.”

Equinor mener at «peak demand» for fossile brensler i dette scenariet kommer før 2030, og at de neste 20 årene preges av forsiktig nedgang i etterspørselen etter kull, olje og gass.

Dette høres riktig ut, basert på utviklingen i verden så langt, og det er noe i tråd med dette verden må forberede seg på.

Et scenario basert på ønsketekning

Det andre scenarioet («Bridges») betyr radikale endringer («… changes beyond 2025 need to happen at an astonishing rate») hvor alle verdens land bidrar til å redusere utslippene av CO2 i så store mengder at oppvarmingen innen 2050 begrenses til 1,5 °C over førindustrielt nivå.

«Bridges is a normative back-cast complying with the 1.5°C carbon budget, demonstrating the enormous and sustained efforts required to reach this target.”

I dette scenariet vil «peak demand» også komme før 2030, men etter dette vil etterspørselen etter fossile brensler reduseres dramatisk. Men fordi de færreste tror at energiforbruket i verden vil reduseres de neste 20-30 årene, kan dette bare skje hvis utbyggingen av fornybar energi skjer i rekordfart, og med et helt annet tempo enn det vi opplever nå.

“This ambitious scenario [Bridges] serves to illustrate the enormous challenge the world is faced with. It is technically within reach, but whether it is also practically and economically achievable, and saleable to voters once all the implications are clear, is open to debate.”

 “The two scenarios, Walls and Bridges, illustrate very different future pathways. They aim to highlight the immense challenges that must be overcome to make the move from the slow, incremental changes that characterise the energy transition today (Walls), to the radical changes needed to move the world onto a path aligned with the 1.5°C ambition of the Paris agreement (Bridges).”

Utviklingen i etterspørselen etter fossil energi er svært forskjellig for de to scenarioene.

Blir verden elektrisk?

Equinor tegner også et bilde av den fremtidige bruken av elektrisitet, men til forskjell fra kull, olje og gass er ikke elektrisitet en energikilde, den er en energibærer. Hvilket betyr at annen energi (for eksempel vannkraft, kull, olje eller gass), solceller eller vindturbiner er nødvendige for å forsyne strømnettet.

I dette perspektivet er det underlig at Equinor i sitt «bridges-scenario» ikke tar problematikk knyttet til etterspørselen etter metaller som er helt nødvendige for grønn energi på fullt alvor.

Selskapet nøyer seg med å påpeke at verden har en utfordring («… will bottlenecks in the supply of minerals impose limits …».

“Will bottlenecks in the supply of minerals critical to the energy transition, including lithium and cobalt (for batteries), silicon (for solar panels), rare earth elements (for permanent magnets) and steel, copper, aluminium and nickel (for practically everything), impose limits to the rate of electrification of road transport and decarbonisation of regional power systems? Will the reliance on a small number of countries for many of these minerals, and reliance on China for refinement, give further reasons for concern? Will the exclusion of Russia from global trade exacerbate critical bottlenecks?“

Vi savner analysen av hvor mye metaller som trengs, hvor de skal komme fra og – ikke minet – hvor lang tid det vil ta å skaffe de nødvendige metallene til veie (dvs. starte gruvedrift, enten det er på land eller i dyphavet).

Her kunne det i det minste blitt vist til analysene som IEA har gjort («The Role of Critical Minerals in the Clean Energy Transition»).

Syvdobling i mineraluttak

I denne sammenheng er det interessant at Equinor tidligere har tatt avstand fra IEAs nullutslippsanalyse.

På pressekonferansen etter fremleggelsen av fjorårets Energy Perspectives sa sjeføkonom Eirik Wærness om IEA-scenarioet at «the possibility of doing it is very, very narrow», og videre at «I don’t agree with the [IEA] scenario as such».

Dette begrunnes med at han i så fall også må tro på 40 prosent økning i kjernekraft, 30 prosent økning i vannkraft og en syvdobling i uttaket fra gruveindustrien de neste ti årene. Han mente IEA-rapporten inneholder «a number of assumptions that are not likely».

Equinor er altså (og selvsagt) godt kjent med problematikken, men denne gang lar de den være unevnt. Grunnen må være at Equinors egen argumentasjon forhindrer «Bridges-scenarioet».

Vi er et lite land

Vi kan gjerne regne på hva som skal til for at verden oppnår 1,5-gradersmålet (slik Equinor gjør), men vi må ikke av den grunn tro at målet er oppnåelig når regnestykkene viser at det ikke på noen måte er i sikte.

Å legge frem slik scenarier er å lure alle som leser rapporten til å tro at det umulige er mulig.

På samme måte som vi lurer oss selv når vi tror at vi redder verden ved å gjøre ørsmå kutt her hjemme, samtidig som store utslippsland bare fortsetter å øke sine utslipp.

På samme som vi lurer oss selv når vi tror verdens CO2-utslipp går ned når vi elektrifiserer sokkelen.

“Energy Perspectives is an independent report prepared by Equinor analysts in macroeconomics, energy markets and geopolitics.”