Nikkel er ett av de sentrale metallene i det grønne og digitale skiftet og overgangen fra fossil til fornybar energiproduksjon og elektrisk mobilitet.
Det internasjonale energibyrået forteller oss at Indonesia og Filippinene står for nærmere halvparten av den globale produksjonen av batterimetallet. Det er ventet at Indonesia vil står for mesteparten av produksjonsøkningen de neste årene.
Det er dårlig nytt for miljøet. I Indonesia (og Filippinene) utvinnes nikkel i hovedsak fra det forvitrede, rustfargede jordsmonnet (limonitt og saprolitt) som er dekket av frodig regnskog.
The Economist har sett nærmere på miljøbelastningen av nikkelproduksjon fra regnskog og sammenliknet det med alternative mineralforekomster – dyphavsmineraler.
Artikkelen peker på en studie publisert i Nature som forteller oss at én kvadratmeter av den indonesiske regnskogen kan være dekket av 30 kg planter. Fauna kommer i tillegg.
Til sammenlikning kan vi på én kvadratmeter i Clarion-Clipperton Zone (CCZ) i Stillehavet i snitt regne med å finne et par gram biomasse.
CCZ regnes som det største nodulfeltet i verden. Noduler er metallrike knoller som vokser på og i sedimentene på havbunnen. Clarion-Clipperton Zone ligger i internasjonalt farvann, og det er den internasjonale havbunnsmyndigheten (International Seabed Authority, ISA) som forvalter ressursene i disse områdene.
I artikkelen går det frem at The Metals Company har konkrete planer om å starte utvinning av noduler i CCZ, kanskje allerede mot slutten av neste år. Også norske selskaper har involvert seg i feltet. ISA har frist til 9. juli i år for å ferdigstille reguleringen vedrørende utvinningslisenser.
geo365.no: Tar et stort jafs i Stillehavet
Deep Sea Minerals 2023
Demand for critical minerals is expected to be greater than the supply from the mining industry and recycling. Further, the value chains are highly geographically concentrated, making them vulnerable to political instability, geopolitical risks, natural disasters and possible export restrictions.
Bergen, December 5-7th 2023
The Economist-artikkelen påpeker at malmkvaliteten (gehalten) er lavere i Indonesia enn i CCZ. Samtidig kan ett hektar av regnskogen holde mye mer nikkel enn ett hektar i CCZ fordi ressursene strekker seg ned i dypet på land. I Stillehavet ligger forekomstene (nodulene) kun på havbunnen.
Basert på dette skriver de at gruvedriften på Sulawesi, én av Indonesias øyer, vil ødelegge 450 kg biomasse (pluss fauna) for hvert tonn nikkel som utvinnes. For CCZ er tallet 13 kg. Eller sagt på en annen måte:
“Taking nickel from rainforests destroys 30 times more life than getting it from the depths”
Peter Tom Jones, direktør i belgiske KU Leuven Institute for Sustainable Metals and Materials, påpeker at prosessering av metaller fra noduler kan gjøres med langt lavere klimagassutslipp. Årsaken er at nodulene holder høyere gehalter enn landbasert malm, og dette krever lavere energiforbruk per kg produserte metall.
The Economist påpeker at ettersom nodulene skal hentes opp fra dyphavet og fraktes langt til et prosesseringsanlegg, kan dette anlegget legges til et sted som tilbyr lavutslippsenergi. Slik er det ikke for den indonesiske nikkelprosesseringen. Den er basert på kull og diesel. Indonesisk nikkelproduksjon slipper ut 60 tonn CO2 per tonn nikkel. For noduler er tallet seks, skriver The Economist.
Det grønne skiftet vil kreve langt mer metaller fra gruver i årene som kommer. Av hensyn til miljøet, vil kanskje det rette valget være å utvikle dyphavsmineralforekomster fremfor å bygge nye gruver på land. Særlig om forekomstene på land ligger under frodig regnskog.
På norsk sokkel finner vi mineralforekomster i form av sulfider og skorper. Regjeringen la nylig frem stortingsmeldingen som kan åpne for mineralvirksomhet.