– Vi trenger mineraler for å lykkes med det grønne skiftet. I dag blir ressursene kontrollert av få land, noe som gjør oss sårbare. Havbunnsmineraler kan bli en kilde til tilgang på viktige metaller, og ingen andre land har bedre grunnlag for å kunne gå foran og vise vei når det gjelder å forvalte slike ressurser på en bærekraftig og forsvarlig måte, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Tirsdag 20. juni la regjeringen ved Olje- og energidepartementet (OED) frem den etterlengtede stortingsmeldingen. De vil åpne for mineralvirksomhet innenfor et 281 200 km2 stort område i Norskehavet og Grønlandshavet.
Regjeringen må imidlertid få med seg Stortinget før åpningen er et faktum.
I dette området, som blant annet omfatter spredningsryggene, finner vi mineralressurser i form av massive sulfidforekomster og koboltrike skorper.
Aasland var klar på at mer kunnskap er nødvendig før utvinning kan finne sted, noe som også kom frem fra flere av høringsinstansene i forbindelse med konsekvensutredningen.
– Vi har i dag begrenset kunnskap om de områdene i dyphavet der ressursene finnes. Jeg har sterk tro på at om industrien påviser ressurser de mener de kan utvinne lønnsomt, så vil det være mulig å utvinne disse ressursene bærekraftig og forsvarlig.
– Vi vil gå stegvis frem, fortsette å bygge kunnskap og basere reguleringene på fakta og kunnskap. Miljøhensyn vil veie tungt gjennom hele verdikjeden, fremholdt Aasland.
Are you ready for this year’s deepest dive?
The leading international conference on Deep Sea Minerals will be organized for the third time in 2023.
The event will take place in Bergen at the famous Hotel Norge December 5 – 7th 2023.
Åpner for leting
Regjeringen vil åpne for at private selskaper kan kartlegge (lete) for å få et bedre datagrunnlag med hensyn på ressurser, miljøparametere og miljøpåvirkningen ved eventuell fremtidig utvinning.
Ved å gjøre det mulig for kommersielle aktører å lete, vil en gjennom arbeidsprogrammene som blir fastsatt og den tilhørende leteaktiviteten, få mer datainnsamling og mer omfattende kunnskapsinnhenting, heter det i stortingsmeldingen.
Parallelt med privat datainnsamling, skal kunnskapsinnhentingen også fortsette i statlig regi gjennom Havforskningsinstituttet (og Mareano), Oljedirektoratet og Universitetet i Bergen.
Regjeringen foreslår dessuten at det opprettes en målrettet og helhetlig satsing for å styrke kunnskapen om natur- og miljøparametere i dyphavet og forutsetninger for bærekraftig utvinning i regi av Norges forskningsråd.
Etter en eventuell avgjørelse om åpning, vil departementet sette i gang en prosess for å tildele letetillatelser. I denne prosessen kan leteselskapene komme med innspill til hvilke områder de ønsker å søke på. Utlysningen av arealer for leting vil skje stegvis, altså vil det kun lyses ut mindre arealer om gangen.
OED påpeker at en åpning ikke automatisk fører til utvinning. Utvinning vil bare kunne skje dersom styresmaktene mottar søknader som tilfredsstiller de kravene som er satt og utvinningstillatelser blir tildelt.
En utvinningstillatelse kan bare godkjennes om leteselskapene beviser at utvinningen kan skje på en slik måte at det tas hensyn til miljø, sikkerhet og eventuelt andre virksomheter (sameksistens).
Mer konkret må leteselskapene gjennomføre en konsekvensutredning som en del av en plan for utvinning. Regjeringen påpeker at disse prosessene vil gi stor kunnskapsinnhenting om lokale forhold.
Som forventet, vil det ikke bli mulig å få utvinningstillatelse for aktive hydrotermiske kilder, og disse vil bli vernet slik at de ikke heller kan ta skade av virksomhet i tilgrensende områder.
Norge i unik posisjon
Norge er i en unik posisjon for å kunne utvikle en ny industri på norsk sokkel.
For det første bekreftet Oljedirektoratet tidligere i år at det finnes store, tilstedeværende mineralressurser på norsk sokkel. Flere av de aktuelle metallene spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet og elektrifiseringen av samfunnet.
For det andre er Norge verdensledende på offshore olje- og gassteknologi og kompetanse, og mye av dette er overførbart til den gryende havbunnsmineralindustrien.
For det tredje har vi også en verdensledende prosessindustri, noe som potensielt kan bidra til at vi kan foredle og bruke dyphavsmineraler som innsatsfaktor på land (eksempelvis batterifabrikker).
For det fjerde sitter Norge på betydelig infrastruktur på land og til sjøs som er relevant for forskningen på og utviklingen av en dyphavsmineralindustri. Det inkluderer blant annet flere forskningsfartøyer, Hugin AUV, Ægir ROV, Ocean Laboratory (SINTEF og NTNU), NTNUs oppredningslaboratorium, ReSiTecs metallurgiske laboratorium og et observatorium på Mohnsryggen (UiB).
Og ikke minst, vi har en havbunnsminerallov og har jobbet med en åpningsprosess gjennom flere år. Gitt at Stortinget slutter seg til regjeringens forslag, kan vi snart få en lisensrunde der selskapene kan søke om arealer for leting.
geo365.no: Anbefaler storstilt satsning på infrastruktur
Store mineralressurser i verdenssammenheng
I januar slapp Oljedirektoratet ressursvurderingen for havbunnsmineraler på norsk sokkel (geo365.no: «Store tilstedeværende ressurser»).
38 millioner tonn kobber. 45 millioner tonn sink. 2 317 tonn gull. 85 000 tonn sølv. 1 million tonn kobolt.
Dette er Oljedirektoratets forventede tilstedeværende ressurser av metaller i sulfidforekomster på norsk sokkel. Metallressursene i manganrike skorper på undersjøiske fjell, kommer i tillegg.
For flere av metallene tilsvarer ressursene flere år med globalt forbruk. For eksempel utgjør de 38 millionene tonn kobber i sulfidene den globale etterspørselen for nærmere to år. Til sammenlikning kan vi også nevne at den planlagte kobbergruven i Finnmark, Nussir, har planer om å produsere 165 000 tonn kobber gjennom sin levetid. Vi kan sette tallene ytterligere i perspektiv ved å nevne at Røros Kobberverk gjennom 333 år (1644 – 1977) produserte 118 000 tonn av det røde metallet.
geo365.no: Et umettelig behov for kobber
Oljedirektoratets vurdering av dyphavsmineralressursene er riktignok bare ett ledd i en mer tids- og ressurskrevende lete- og kartleggingsprosess. For per i dag kjenner vi ikke til mange sulfid- og skorpeforekomster, og de som er og vil bli påvist, må fortsatt studeres nærmere og ikke minst kjernebores før vi kan bestemme tonnasje og gehalter med høy presisjon, som er nødvendig for å kunne fastslå økonomisk drivverdighet.
En flerårig prosess
Den forrige regjeringens forslag til havbunnsminerallov ble lagt ut på høring i 2017 og vedtatt i 2019. Året etter igangsatte de en åpningsprosess for mineralvirksomhet på deler av norsk sokkel.
Høsten 2022 ble konsekvensutredningen lagt frem, og frem til januar 2023 lå den ute på høring.
geo365.no: «Om» og «når» er fremdeles et spørsmål
Store arealer – kun brøkdeler vil bli utvunnet
Det er verdt å merke seg at eventuelle fremtidige gruveoperasjoner på norsk sokkel vil legge beslag på arealer som er betydelig mindre enn hva som er foreslått åpnet for mineralvirksomhet.
EY indikerte i en rapport de utarbeidet på oppdrag av Oljedirektoratet at utvinning av sulfider vil bruke mindre enn 0,002 prosent av området som tidligere var foreslått åpnet. For skorper var tallet 0,08 prosent.
Beregninger gjort av Aker BP har vist at Norge kan bli mer enn selvforsynt av kobolt, kobber, sink, sølv og gull med en gruveoperasjoner som opptar et areal på under 1 km2 (geo365.no: «1 km2 kan gjøre Norge selvforsynt»).
Figuren under illustrerer mulig arealbruk.
Kritiske metaller
En rekke av metallene i sulfidene og skorpene spiller en viktig rolle i det grønne skiftet og overgangen fra fossil til fornybar energiproduksjon og elektrisk mobilitet. Mange av de inngår også i EUs liste over kritiske metaller, der all ny produksjon fra Norge og andre europeiske land, ønskes svært velkomment.
geo365.no: 34 kritiske råmaterialer
Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjentatte ganger påpekt at den forventede økningen i produksjonen av elbiler, batterier, solcellepaneler, vindturbiner, infrastruktur for kraftoverføring med mer, vil betydelig øke metallbehovet utover den forventede økningen som følger med befolkningsvekst og økonomisk vekst.
Dette ble blant annet poengtert i 2021-rapporten The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition. Eksempelvis forteller IEA at en elbil krever mer enn 200 kg metaller og mineraler, sammenliknet med drøyt 30 kg for en konvensjonell fossildrevet bil. Metallbehovet for grønn energiproduksjon viser det samme. Vind- og solkraft krever langt flere kg metaller og mineraler per produksjonskapasitet (MW) enn fossil energiproduksjon.
De har advart om at verdens eksisterende gruver og planlagte gruveprosjekter trolig ikke vil klare å holde tritt med etterspørselsøkningen. Dette utgjør et sterkt argument for utvinning av dyphavsmineraler som en ny og nødvendig kilde av råstoffer til det grønne skiftet.
Andre argumenter er bedre malmkvalitet (høyere gehalter som innebærer mindre avgangsmasser), mindre arealbruk (en gruveoperasjon på havbunnen kan foregå over et areal tilsvarende noen få fotballbaner) og et lavere miljøavtrykk all den tid dyphavene i mange tilfeller har et mye mer begrenset plante- og dyreliv enn hva som er tilfellet for mange gruver på land.
I geopolitisk øyemed kan dyphavsmineraler bidra til å redusere den geografiske konsentrerte produksjonen og prosesseringen som er tilfellet for flere metaller i dag, og kanskje spesielt for kobolt og sjeldne jordartsmetaller.