Systematisk kartlegging av den norske berggrunnen går tilbake til opprettelsen av Norges geologiske undersøkelse (NGU) i 1858. Noen få utholdende menn tok ansvar for å sette farger på hele landet. Virkemidlene var få, men innsatsen stor.
I dag er virkemidlene mange, men innsatsen liten.
Kun 4 geologer (det er nesten så man må klype seg i armen) har ansvar for et 3-sifret antall kartblad. NGU har tillegg riktig nok mange geologer som har kompetanse til å drive kartlegging, men pga. pengemangel må de slite kontorstolen. Helst ville de ha benyttet den omfattende verktøykassen som geofysikerne har gjort tilgjengelig.
Med bevilgninger forordnet av tidligere næringsminister Trond Giske var dette dagsorden i flere år. Men den nåværende regjeringen har ikke vært villig til å tenke langsiktig og investere i framtiden. Derfor lider letingen etter nye mineralforekomster. Og derfor vil Norge komme på etterskudd i å produsere grønne mineraler.
Kontrasten til norsk sokkel er stor. Der subsidierer som kjent staten hver eneste letebrønn (tørre inklusive) med opptil flere hundre millioner kroner. Kompetansebyggingen må starte hos politikerne.
Landet trenger flere geologer som kartlegger fjellene våre. Bare på den måten kan vi finne de mineralene som fremtiden trenger.
KOMMENTER DENNE SAKEN