Skrevet av: Lars Andresen, administrerende direktør NGI – Norges geotekniske institutt og Jean-Sébastien L’Heureux, PhD, avdelingsleder for geoteknikk og naturfare NGI
At kvikkleire og geoteknikk får mye oppmerksomhet etter en katastrofe som den Gjerdrum opplevde i desember i fjor, er viktig. Mange i Norge bor og ferdes på kvikkleiregrunn. Gjerdrumsutvalgets rapport er viktig i den evaluerings- og læringsprosessen en så alvorlig hendelse medfører.
Utvalgets rapport skal som alt annet leses kritisk. Men de konklusjonene som trekkes bør være godt faglig fundert. Det er ikke Rune Østgårds konklusjoner. Her er noen av de groveste feilslutningene:
Kvikkleire blir aldri «friskmeldt»
I innlegget skriver Østgård at «NGI, gjennom å friskmelde området, satte opp en situasjon der en liten menneskelig svikt, en systemsvikt eller en annen tilfeldig hendelse kunne utløse en stor katastrofe».
Dette er feil. Kvikkleiresonen «Hønsisletta» ble vurdert i forbindelse med utbyggingen av Nystulia, og en rekke stabiliserende tiltak ble gjennomført i dette området for å redusere risiko for kvikkleireskred i henhold til gjeldende metodikk.
Her har NGI vært førende innen forskning og metodeutvikling siden 70-tallet. Det er likevel alltid usikkerhet og restrisiko i en slik vurdering. Ingen områder blir «friskmeldte».
Sideveis utbredelse av kvikkleireskred
Det er riktig at flere historiske skred har vist en kombinasjon av bakover- og sideveis utbredelse. Dette er godt kjent for alle som arbeider med utredning av kvikkleireområder, men det gjenstår at det er en iboende usikkerhet om avgrensning av alle kvikkleirefaresoner.
Dagens metodikk for å vurdere utbredelse av skred er utviklet gjennom forskning over lang tid, men er fortsatt ikke god nok for sideveis utbredelse.
Vurdering av risiko for skred
Østgård har en oppfatning av at et skred nærmest kan starte hvor som helst – og når som helst –innenfor et område med kvikkleire i grunnen.
Dette er heldigvis feil. Vurdering av risiko for kvikkleireskred er basert på internasjonal forskning og utvikling ved bruk av vitenskapelige metoder. Dette gjør det mulig å bygge- og bo på kvikkleire både i Norge, Sverige og Canada. Metodene som benyttes i Norge i dag er i stor grad dokumentert i NVEs kvikkleireveileder [01/19].
Men det er fortsatt usikkerheter, både i kartlegging av grunnforhold i store områder og i de metodene som benyttes for å vurdere risiko.
Godt dokumentert årsak til skredet ved Sørkjosen og Skjeggestad
Å hevde, slik Østgård gjør, at man finner årsaken «gjennom en spekulativ bruk av teorien om dårlig skråningsstabilitet» er direkte feil.
Skredet ved Sørkjosen, som Østgård bruker som eksempel, er svært godt undersøkt. I granskningsrapporten ble det tydelig skrevet at «årsaken til skredet var utfyllingen i sjøen «. Utfyllingen, som var ferdigstilt i november 2014, førte til så lav stabilitet at området ikke tålte en av de største historisk nedbørshendelsene registrerte i området den 10. mai 2015.
Å hevde at ekspertgruppen brukte en fyllingsstørrelse på 3500 m3 for å få regnestykke til å gå opp og forklare skredet ved Skjeggestadbru, blir også feil. I likhet med Sørkjosen ble det gjort en grundig vurdering av omfanget av tilførte masser.
Granskningsgruppen skrev i rapporten at det var usikkerhet knyttet til disse vurderingene. Derfor ble det utført stabilitetsberegninger for to forskjellige størrelser av fyllingen for bedre å kunne vurdere effekten av fyllingsstørrelse. Fyllingen som var i ferd med å bli lagt ut i 2005 reduserte sikkerhetsfaktoren med 10 – 15 prosent.
En forverring av denne størrelsesorden var tilstrekkelig til å føre skråningen til brudd. Sammenfall i tid, skredets utvikling og omfang/form støtter opp under denne konklusjonen.
Vil trekke lærdom av Gjerdrumskredet
Som alle fag utvikles geoteknikkfaget samt regler og forskrifter over tid, men ofte ser vi dessverre at det skal tragiske hendelser til for at det skjer store endringer.
Rissaskredet i 1978 førte til stor oppmerksomhet rundt kvikkleire og behovet for å kartlegge Norge. På 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ble store deler av Norge kartlagt, regelverk, krav til tiltak ble forbedret og med dette en betydelig reduksjon av antall kvikkleireskred årlig.
NGI og alle som jobber med kvikkleire vil bruke informasjonen fra Gjerdrumutvalget og trekke faglig fundert lærdom.
Les Rune Østgårds innlegg: Tror ikke på Gjerdrumsutvalgets konklusjoner