Sju år etter at det åpne, nasjonale registeret for kvikkleirekartlegging og andre grunnforhold ble opprettet, mangler fortsatt flere tusentalls rapporter i registeret. Og kommunene, som selv bestiller og får tilsendt mange rapporter, er blant dem som i liten grad leverer, skriver Dagbladet.
Siden den nasjonale databasen for grunnundersøkelser, NADAG, ble etablert i 2014, har bare 26 kommuner meldt inn datarapporter. Fem av disse kommunene har kommet til etter Gjerdrum-skredet i romjula 2020.
Les også: Advarer mot boligbygging
Tre eller flere kvikkleiresoner
Ifølge Dagbladet var nettopp Gjerdrum kommune blant dem som tilsynelatende har trosset en klar oppfordring fra NVE om å levere inn rapporter. Først i 2021 har kommunen begynt å levere inn grunnundersøkelser til det åpne registeret. Men kommunen sier dette arbeidet var påbegynt før skredet.
Prosjektleder for NADAG, Inger-Lise Solberg i Norges geologiske undersøkelse (NGU), uttaler til Dagbladet at elleve kommuner har tatt kontakt med NGU om levering av data til NADAG i 2021. Fem nye kommuner har konkret levert inn data til dette registeret i år. I tillegg har flere kommuner fortsatt arbeidet de startet på tidligere.
Ifølge en oversikt Dagbladet har innhentet fra NVE, er det 90 norske kommuner som er «grov-kartlagt» med kvikkleiresoner. 67 av kommunene har tre slike kvikkleiresoner eller mer. I disse kommunene produseres trolig et stort antall mer detaljerte kvikkleirerapporter i forbindelse med utbygging.
Les også: Kun smuler til kartlegging av kvikkleire
Les også: Kvikkleirefare kartlagt
Problemer rundt rettigheter
Solberg har opplevd at flere kommuner er positive til å levere data, men at det ofte er et ressursproblem knyttet til arbeidet med å finne fram gamle rapporter og få disse levert.
– I tillegg har det vært en del problemstillinger rundt rettigheter, spesielt når kommunen selv ikke er bestiller av grunnundersøkelsene, sier Solberg. Hun oppfordrer kommunene til å skaffe seg oversikt over hva de har, og begynne med å levere data for viktige områder. Alle som har behov for informasjon om grunnforhold, er ifølge Solberg målgruppen for NADAG. Eksempler på dette er offentlige etater, private aktører og utbyggere.
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i flere år jobbet med å tilgjengeliggjøre ulike typer naturfareutredninger som kartlegging av kvikkleire og geotekniske rapporter i databasen NADAG. De har erfart at frivillig innmelding ikke gir gode nok resultater.
Ifølge Dagbladet sendte NVE et oppfordringsbrev til kommunene 27. november 2019. Der ber de kommunene om å sende alle geotekniske rapporter som kommunene behandler som del av en plan- eller byggesak, og alle geotekniske rapporter som kommunene bestiller utenfor plan- eller byggesak.
Les også: Mange byggeplaner på kvikkleire
Ingen motvilje mot innmelding
I brevet viser NVE til Åndsverklovens paragraf14 som bestemmer at «utredninger … som gjelder offentlig myndighetsutøvelse… og som er utgitt av det offentlige» er uten vern etter åndsverkloven.
NVE mener dette betyr at konsulentrapporter som er utarbeidet som grunnlag for offentlige beslutninger i plan- eller byggesaksbehandling, faller inn under bestemmelsen og vil være uten opphavsrettslig vern.
Direktør Brigt Samdal for skred- og vassdragsavdelingen i NVE uttaler til Dagbladet:
– Vi opplever ikke motvilje mot innmelding av data til NADAG i kommunene, men det gjenstår et stort arbeid. Det handler mye om kapasitet og om at de har oversikt over hva som skal legges inn i NADAG. Vi prøver å gi noe bistand til kommunene for å få dette gjort, sier Samdal.
Gjennom høringssvar fra kommunene har NVE fått inn 500 til 600 rapporter som skal legges inn i NADAG. De har blitt liggende lenge i NVE, men Brigt Samdal uttaler at det vil skje i løpet av kort tid.
NVE har et ønske om å hente fram så mye som mulig av rapporter om grunnforhold tilbake til 1980-tallet.
– Vi har et håp om å få godkjent lovpålagt innmeldingsplikt for alle aktører så snart som mulig. Da kan vi få et fullverdig register gjennom NADAG, uttaler direktør Brigt Samdal i NVE til Dagbladet.
Les også: Har kartlagt Norges behov for sikring mot flom og skred