I noen bydeler er jordsmonnet relativt rent og uforstyrret. Men i de eldste områdene, der folk har bodd og behandlet grunnen under seg som et avfallssluk i tusen år, finnes det omtrent ikke naturlig jord igjen. Lag på lag under oss. Brukt og gjenbrukt mange ganger. Noen steder er den en halvmeter tykk, andre steder strekker byjorden seg 20 meter ned i grunnen. I Trondheim er tykkelsen på den menneskepåvirkede jorden over to meter i gjennomsnitt. I Berlin er tykkelsen på det samme jordlaget over seks meter.
– Vi må skaffe oss kontroll på jordsmonnet der vi bor. Hvis ikke, kan vi påføre barn helseskader. I New Orleans har for eksempel 30 prosent av barna for høyt innhold av bly i blodet. Det er jo helt grotesk, når vi vet at bly kan hemme læreevnen.
Det sier professor Rolf Tore Ottesen som er lagleder for et team av miljøgeokjemikere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Mens størsteparten av det geomedisinske fagmiljøet jobber med naturlige geologiske prosesser, jobber Ottesen og kollegaene bl.a. med menneskeskapt forurensning som kan påføre folk helseskader. Han holder utallige foredrag om dette temaet, blant annet for foreldre i barnehager.
– Vi opplever et umettelig informasjonsbehov. Overalt er folk lutter øre. De vil gjøre noe, de vil ha en endring, sier han.
Ukontrollert spredning
Gjennom århundrene har bygningsmaterialer, maling, kull, olje, bensin og andre produkter blitt transportert inn til byene. Under bruk, og når det ender som avfall, blir mye liggende igjen i nettopp jordsmonnet. Det er altså derfra de stammer: blyet, tjærestoffene, metallene og PCB-forbindelsene som stadig avdekkes. I tillegg sørger graving, utbygging og anleggsarbeid for en nærmest kontinuerlig – og ukontrollert – spredning av miljøgifter. Anleggsmasse kjøres til og flyttes fra, og forurenset jord kan bli spredt til rene områder.
Små barn som leker ute, leker ofte med jord. De putter den i munnen og slikker på skitne fingre. Puster inn jordstøv og jordgasser. Ti år med kartlegging i Oslo, Bergen og Trondheim (1996-2006) avdekket at jorda i fire av ti barnehager var så forurenset at den måtte fjernes. De sjokkerende meldingene om at de høyeste konsentrasjonene av de farligste stoffene fantes i lekemiljøet til de minste blant oss, fikk alarmen til å gå. Stortinget vedtok en handlingsplan. I fase én skal jordbunnen i barnehager, lekeplasser og skolegårder i de ti største byene og i fem viktige industribyer være sjekket og ryddet for all gammel forurensning innen 2010.
Mye av den verste forurensningen skyldes det nå forbudte, trykkimpregnerte trevirket i lekeapparatene, som inneholdt krom, kobber og arsen. Stoffene utgjør ingen akutt helsefare, men holdningen er et føre-var prinsipp og at små barn skal slippe denne ekstra belastningen.
På læring løs
I Europa bor 80 prosent av befolkningen i byer. Stadig flere av oss – over hele verden – klumper oss sammen i bysamfunn og tettsteder.
– Sammenlignet med de aller fleste andre land er imidlertid Norge rent, mener Ottesen.
Han blar i et geokjemisk atlas over Europa. Blyforekomster er markert med rødt. Fargen på kartet over Storbritannia viser at landet har store utfordringer. Amerikanske forskere som NGU samarbeider med, har påvist en klar sammenheng mellom blyinnhold i jord i boligstrøk og blyinnholdet i blod hos barna som bor der. En av de viktigste helseeffektene av bly er skader på sentralnervesystemet. Både britisk og amerikansk forskning dokumenterer at blyforgiftning hemmer konsentrasjons- og læreevne hos barn.
– En høy andel britiske barn går ut av grunnskolen uten å kunne lese eller skrive. Det er naturligvis en rekke faktorer som kan være årsak til dette, men mistanken mot effekten av blypåvirkning er åpenbar. Det er samvariasjon mellom bly og læreevne. Det er en problemstilling som blir fullstendig neglisjert på verdensbasis, hevder Ottesen.
PCB-jakt i arktis
Det er ikke bare byjord som interesserer teamet med miljøgeokjemikere ved NGU. De jakter også på kildene for PCB (polyklorerte bifenylforbindelser)og andre miljøgifter. Alt fra gamle deponier som kan lekke helsefarlige gasser, til forbrenningsovner i private hjem, i industri og på sykehus utgjør risikokilder.
PCB er en stoffgruppe som blant annet kan gi kreft, samt skade immunsystem og forplantningsevne. Industrikjemikaliet er faktisk en av de farligste miljøgiftene vi kjenner. På Svalbard er PCB-forbindelser funnet i blant annet isbjørn. Det har også ført til massedød av polarmåker i den russiske bosetningen Barentsburg. I alle år har man antatt at giften er transportert langveisfra med luft og havstrømmer.
Nå er det slått fast at det finnes kilder til massiv PCB-spredning lokalt. Om det er mye gift i jorda under bena til norske barnehagebarn, ser det ikke mye bedre ut for barna på skolen i Barentsburg.
– Russisk maling er stappfull av PCB og bly. Skolebygget i Barentsburg har én prosent bly i malingen. Det er forferdelig mye, sier Ottesen, som var på feltarbeid på Svalbard i sommer.
PCB ble utviklet på 20-tallet, og ble mye brukt som flammehemmer i hydrauliske oljer, i elektrisk utstyr og byggeprodukter. Det har god isolasjonsevne, lang holdbarhet og lav brennbarhet. Gruveindustrien var derfor spesielt ivrige på å ta i bruk stoffet.
Russerne stengte gruvebyen Pyramiden innerst i Billefjorden for ti år siden. Sysselmannen har slitt tungt med å få gruveselskapet Trust Arktikugol til å rydde opp etter seg, etter at den lille byen brått ble forlatt. Maskiner og elektronisk utstyr, skrapjern, bilvrak, og annet skrot ble liggende igjen i den sårbare naturen.
Maling glemt PCB-kilde
PCB har vært et viktig stoff i maling, men ny bruk av PCB ble forbudt i Norge i 1980.
– Betong, murpuss og malte husfasader er blant de viktigste forurensningskildene for PCB. Frem til nå har dette vært en helt oversett PCB-kilde, sier Ottesen, som anslår at hvert tredje bygg i norske byer inneholder PCB.
Det er ikke bare et norsk problem, det finnes over hele verden, mener professoren. Hvis PCB-nivået overstiger 50 milligram per kilo, klassifiseres det som farlig. Bare hvis nivået ligger under 0,01 milligram per kilo regnes det som trygt. På fasader i Bergen og i Barentsburg er det påvist nivåer opp til 3500 mg/kg.
– Bare i Norge snakker vi om en stor mengde bygninger. Det er viktig at dette kommer frem, sier Ottesen, som også ser at mer ekstremvær kan sette fortgang i forurensningen. Slagregn og flommer kan øke spredningsfaren. Maling flasser, partikler spres ned i grunnen, flyter med flomvann, ut i elver og havnebassenger.
Barn og helse viktigst
Ottesen synes det er vanskelig å rangere de største truslene når det gjelder jord og helse. Han sier at hans fokus alltid er på barn. Små barn og helsen deres.
– Et giftfritt miljø for barn, det er viktigst for meg. Min visjon om du vil, sier geologen.
Selv om det ser ut til at nye, mulige helsetrusler dukker opp rundt hver eneste sving, er professor Rolf Tore Ottesen klar på at han aldri er nær ved å resignere.
– Nei. Det er utfordrende, men jeg føler at vi gjør en nyttig jobb. Vi er et kjempebra lag, som slåss sammen for å få til endringer. Noen ganger lykkes vi, som da vi fikk et forbud mot trykkimpregnert virke fra 2003. Vi er flinke på PCB. Vi har masse å vise til.
Skrevet av Sølvi Waterloo Normannsen