Februar måned i Geokalenderen 2019 er sponset av NGU.
Målet er at sol- og vindkraft – på veldig lang sikt – skal erstatte fossile energikilder som kull, olje og gass. «Det grønne skiftet» krever imidlertid store mengder metaller og mineraler.
Utbyggingen av vindkraft innebærer for eksempel et stort forbruk av blant annet kalkstein til sement for å lage betong til fundamentene, grus og pukk for tilførselsveier, kobolt og sjeldne jordarter for magneter og batterier, samt jern og molybden (legering) for stål. Blant metallene som inngår i vindturbiner er jern, aluminium, kobber, nikkel og bly, samt de sjeldne jordartene neodymium og dysprosium.
Produksjon av elektriske biler og andre moderne miljøtiltak krever også store mengder med metaller som tilhører gruppen av sjeldne jordarter. I Norge har vi drift på jernmalm, men ellers har vi ingen gruver som tar ut de andre metallene som vindturbinene trenger. Det er i dette perspektivet vi må se motstanden mot ny gruvedrift her i landet.
Les mer om at vindkraft trenger masseproduksjon av metaller.
En helt annen sak er at vindmøllene i seg selv krever mye større naturinngrep enn gruvedrift: 24 mil ny vei skjærer gjennom urørt natur.
Geokalenderen januar: Lønnsomt grunnfjell
