I hjertet av Finnmark, blant noen av landets eldste bergarter, jakter det australske leteselskapet Kingsrose Mining på mineralforekomster med metaller som spiller en nøkkelrolle i elektrifiseringen av samfunnet.
Med nærmere 300 leterettigheter spredt over 2 995 kvadratkilometer i Norges nordligste og østligste fylke, gjennomfører selskapet feltarbeid for å forstå prospektiviteten og påvise potensielt drivverdige forekomster av blant annet nikkel, kobber, kobolt og platinagruppemetaller (PGM).
– Det var grønnsteinsbeltene som brakte oss til Finnmark, forteller Peter Dodds, letesjef for Skandinavia i Kingsrose Mining.
Slike belter er verdenskjente for mineralprospektivitet. I Finnmark strekker to av dem – Karasjokbeltet i øst og Kautokeinobeltet i vest – seg i nord–sør-retning gjennom Finnmarksvidda og møtes i nord ved Lakselv. Kingsroses leterettigheter følger i stor grad beltene.
Dodds startet i selskapet i 2021, samme året som Kingsrose etablerte seg i Norden. Det hadde da nylig avsluttet ti års gullutvinning i Indonesia. Med penger på bok og ny strategi ble selskapet igjen et rendyrket leteselskap.
Foruten prosjektet i Finnmark har Kingsrose også Råna-prosjektet sørvest for Narvik og to prosjekter sentralt og nord i Finland. Fellesnevneren er jakten på magmatiske sulfidforekomster.
Geologien i Finnmark skiller seg likevel fra Nordland. Mens Råna-intrusjonen er fra tidlig silur (ca. 437 millioner år siden), relatert til dannelsen av Den kaledonske fjellkjeden, skriver mineraliseringene i Finnmark seg tilbake til paleoproterozoikum og er rundt 2 milliarder år gamle.
Grundigere utforsket i Finland
Som nevnt var det grønnsteinsbeltene som ledet selskapet til Finnmark. Grønnsteiner er omdannede lavabergarter med en mineralsammensetning som gir dem en grønnlig fargetone. Beltene representerer eldgamle, langstrakte bassengområder som inneholder rikelig med grønnsteiner og andre vulkanske og sedimentære bergarter.
– Gjennom geologisk historie har disse bergartene gjennomgått mye – fjellkjededannelse, rifting, omvandling, og begravning. Dette gjør dem svært komplekse, men også prospektive for en rekke metaller, forklarer Grace Howe, senior letegeolog i Kingsrose Mining.
Som kjent respekterer geologien sjeldent landegrenser, og grønnsteinsbeltene i Finnmark kan følges sørover inn i Finland.
– På finsk side av grensen er det lagt ned mer letearbeid langs beltene, med flere påviste forekomster og etablerte gruver, påpeker Dodds.
Dette inkluderer gruvene Kittilä (gull) og Kevitsa (kobber og nikkel) og forekomstene Sakatti (nikkel, kobber og PGM) og Ikkari (gull).
Mens det i Finland og andre land med prospektive grønnsteinsbelter – som Canada og Australia – er boret tusenvis av hull og samlet inn omfattende geofysiske data, er kunnskapsgrunnlaget for Finnmark fortsatt begrenset, og gruvehistorien beskjeden. Bidjovagge, kobber- og gullgruva som var i periodevis drift i årene 1970 – 1993, der svenske Arctic Minerals nå driver leting, er et nevneverdig unntak.
Dodds mener noe av årsaken til dette er utviklingen av olje- og gassindustrien på norsk sokkel, som i flere tiår skjøv mineralletingen på fastlands-Norge i skyggen.
Men med økt fokus på kritiske råmaterialer, og økt politisk vilje til å støtte norsk mineralnæring, fremstår Finnmark som et attraktivt område for leting.
Letesjefen viser til aldersdatering som et viktig gjennombrudd for økt forståelse av den regionale geologien og som ga selskapet tillit til å sikre lisensene langs Karasjok- og Kautokeino-beltene:
– Mange av de mineraliserte intrusjonene langs grønnsteinsbeltene på finsk side av grensen er datert til 2,04 – 2,05 milliarder år. Pågående arbeid av Norges geologiske undersøkelse (NGU), som vi støtter, viser at intrusjonene på Karasjok-siden er nøyaktig like gamle.
– Med tanke på avstandene, er det ganske spektakulært, og vår tolkning er at intrusjonene av denne alderen er mer prospektive enn de eldre intrusjonene.
Støvler på bakken og helikopter på himmelen
Leteselskapet har ennå ikke boret noen av de norske intrusjonene, men feltundersøkelsene viser lovende spor.
– Vi har identifisert mineraliseringer i felt. For eksempel har vi i nord, ved Lakselv, påvist tynne årer i blotninger på overflaten. Her ser vi spor etter tidligere småskala drift, der årene har blitt utvunnet for kobber, forteller Howe.
Lenger sør er blotningene sjeldnere grunnet et tykkere løsmassedekke og et mer komplekst landskap. Likevel viser observasjonene at de mineralførende årene kan følges over lange avstander.
Letegeologene har imidlertid flere verktøy tilgjengelig – utover en solid hammer og et erfarent blikk – for å kartlegge mulige mineralforekomster. Foruten observasjoner i felt, har to feltteam tilbrakt de siste feltsesongene med å samle inn stein- og jordprøver for geokjemisk analyse.
I tillegg har selskapet gjennomført geofysiske målinger (gravitasjon og elektromagnetisme) fra helikopter.
Elektromagnetiske målinger (EM) måler ledningsevne i undergrunnen og er godt egnet for å lokalisere sulfidmalmer, ettersom metaller leder strøm godt.
– Sammen med eksisterende magnetiske målinger innhentet av NGU, bidrar dette til økt forståelse av de fysiske egenskapene til bergartene og den regionale geologien, påpeker Howe, og legger til at Kingsrose håper å kunne fortsette dette arbeidet neste feltsesong i 2026.
Samarbeid med verdens største
Til tross for at Kingsrose Mining er et lite internasjonalt selskap, har det både teknisk og finansiell tyngde. Prosjektene i Finnmark inngår i en leteallianse med BHP, verdens største gruveselskap målt i markedsverdi.
Alliansen ble etablert i 2024, og var resultatet av en form for konkurranse i regi av BHP.
– Gjennom Xplor-programmet kan små selskaper få finansiell og teknisk støtte til leting. De pitcher sine ideer til BHP, og kan få innledende støtte til å teste ut ideene. Om de lykkes, inngås et flerårig samarbeid der BHP betaler letekostnadene.
For Kingsrose Minings del innebærer samarbeidet at leteaktivitetene i Finnmark i praksis er fullfinansiert av BHP, og i mai 2025 godkjente BHP en støtte på 3,5 millioner amerikanske dollar (USD) for 2026.
Første fase varer i fire år. Dersom prosjektet går videre, kan BHP opparbeide seg en eierandel på opptil 75 prosent i neste fase, mot en investering på 36 millioner USD over åtte år. Kingsrose fortsetter som operatør gjennom første og andre fase.
– Samarbeid har blitt viktigere i mineralbransjen. Vi jobber mer effektivt og får bedre resultater når vi jobber sammen og deler våre ressurser. Dette er noe olje- og gassnæringen har gjort i årevis, og vi kan lære av dem, fremholder Dodds.
Tålmodighet som strategi
Det er noe av en sjeldenhet å se et leteselskap utvise så stor tålmodighet som Kingsrose Mining – og partner BHP – gjør i Finnmark. Ofte vil selskaper starte første borerunde så snart de har anledning og midler, for både letegeologene og investorene er selvfølgelig interessert i å se håndfaste bevis på hva som befinner seg i undergrunnen, etterfulgt av et ressursestimat.
Dodds understreker at Kingsrose’ fremgangsmåte er nødvendig for å sikre seg et best mulig utfall. Selskapet sitter på lisenser som dekker omfattende områder, og strategien er å systematisk utlede de mest interessante letemålene gjennom feltkartlegging og studier.
– Om vi hadde brukt letebudsjettet på boringer innledningsvis, og ikke funnet noe, ville vi ha mistet investorenes og lokalsamfunnenes tillit, og vi måtte kanskje ha gitt opp.
Tillit. En kjerneverdi for det australske selskapet. For gruveselskaper er sosial aksept avgjørende for å kunne lete, utvikle og utvinne i et lokalsamfunn, og dette gjelder kanskje spesielt i Norges nordligste fylke.
– Vi erkjenner at Finnmark er et sensitivt område å drive letevirksomhet i, spesielt som et utenlandsk selskap, sier Dodds.
Dette er også én av grunnene til at Kingsrose’ strategi omfavner tålmodighet og en «stein-på-stein»-tilnærming når det kommer til arbeidet de gjør.
Ansetter lokalt
– Vi gjør dette sakte og gjennomtenkt. For oss er det vel så viktig å etablere relasjoner som å modne frem prospekter.
Én måte selskapet bygger relasjoner er gjennom lokale ansettelser. For eksempel er Kingsrose sin community manager en karasjokværing. Senior felttekniker er fra Narvik. Og den nyansatte logistikk- og fellesskapsansvarlige er kautokeinoværing.
I tillegg bruker Kingsrose fortrinnsvis lokale tjenestetilbydere når de trenger assistanse i forbindelse med feltarbeidet.
– Det har vært flott å treffe og bli kjent med de lokale når vi har vært ute i felt. Vi forklarer dem hva vi gjør, og svarer villig på spørsmål de måtte ha, sier Howe.
– Og vi minner dem på at vi er et leteselskap, og at eventuell gruvedrift ligger mange år frem i tid. Derfor ber vi dem ikke ta stilling til hvorvidt de vil ha en gruve i området, vi viser dem hvordan vi driver leting, som gjerne har minimal miljøpåvirkning, legger Dodds til.
Finnmark deler geologi med Nord-Finland, der høyere leteaktivitet har resultert i flere gruver og potensielt drivverdige forekomster. Det er mye som peker mot et tilsvarende potensial på vår side av grensen, som er langt mindre utforsket.
Med en systematisk og tålmodig tilnærming søker Kingsrose Mining å samle data og bygge forståelse før det tas beslutninger om boringer. For selskapet har både ressursene og tiden som trengs for å gjøre jobben grundig.
Det kan fortsatt ta år før vi får klarhet i om det skjuler seg nye, drivverdige forekomster under Finnmarksvidda, og hvor store og rike de er. Inntil videre handler prosjektet om å bygge kunnskap, og kanskje viktigst av alt – å bygge tillit. For Kingsrose Mining kan det vise seg å være gull verdt.
