Konklusjonen er klar. Etter ett år med målinger, som har blitt utført i henhold til krav fra myndighetene, kan det nå slås endelig fast at livet i Førdefjorden ikke vil bli nevneverdig påvirket av et utslipp fra et oppredningsanlegg i tilknytning til den planlagte gruven i Engebøfjellet.
– Bunnfaunaen forsvinner der massene deponeres, det kan vi ikke unngå, men det blir ikke fisketomt, og det er ingen grunn til tro at fiskearter forsvinner, sier Ivar Fossum, adm. direktør i Nordic Mining.
Fossum støtter seg til flere rapporter som selskapet i begynnelsen av oktober overleverte til Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Rapportene er det synlige resultatet av tilleggsundersøkelser vedrørende fem forhold som etter KLDs vurdering i 2013 ikke var tilstrekkelig belyst for å kunne fatte beslutning om reguleringsplan og utslippstillatelse for prosjektet (GEO 03/2013; «Skadeskutt – men høyst oppegående»).
– Departementet har nå fått den dokumentasjonen som det etterspurte, så nå burde det ikke være noe som forhindrer dem i å ta en rask beslutning. Han minner også om at Miljøverndepartementet har sagt at det «vil slutthandsame saka umiddelbart etter at resultatet av nye undersøkingar ligg føre».
Tidligere lå beslutningen hos MD, men nå skal beslutningen fattes i samråd mellom MD og KLD.
– Vi har rapportert data fra måleprogrammet løpende gjennom hele prosjektet. Derfor bør ikke behandlingen av søknaden vår nå ta lang tid, sier Fossum.
Fossum er optimist. Det har han all grunn til å være i lys av resultatene av målingene. Men han har blitt vant med at mange interessenter legger kjepper i hjulene. Derfor forskutterer han ingenting. Det blir ikke satt i gang noe forberedende arbeid til utbygging før den endelige tillatelsen foreligger.
Det må være lov å si at Nordic Mining har vært svært tålmodige. Det har nå gått sju år siden prosjektet ble satt i gang. Det har vært sju år med kostbare utredninger og politisk dragkamp.
Forsterker konklusjonene
Det har gått mer enn ett og et halvt år siden Miljøverndepartementet krevde enda mer datainnsamling og ytterligere kunnskap før det kunne ta en avgjørelse i Engebø-saken. Da var det SVs Bård Vegar Solhjell som satt i førersetet. Og det har altså gått et drøyt år siden Nordic Mining startet måleprogrammet for å oppfylle departementets ønske om tilleggsinformasjon.
Nå har vi en ny regjering og en ny minister, og kunnskapsgrunnlaget for å ta en avgjørelse er ytterligere styrket.
– Tilleggsundersøkelsene bekrefter at vannmassene på dypet er stabile og at strømforholdene i Førdefjorden er moderate i deponiområdet. Alt dette er i tråd med undersøkelsene som ble gjort i konsekvensutredningen for prosjektet.
– Modellering av strømforholdene i fjorden og simulering av partikkelspredningen underbygger også tidligere vurderinger om at overskuddsmineralene vil samles innenfor det omsøkte deponiområdet. Utenfor deponiområdet blir det svært liten spredning av partikler, forteller Fossum.
Konklusjonene i konsekvensutredningen er altså ikke endret, men for dem som har vært usikre er det nå et bredere og bedre datagrunnlag å vise til.
De biologiske tilleggsundersøkelsene har blant annet foregått langs fem transekter med bruk av undervannskamera over en total distanse på sju km. ROV-søket demonstrerte at hele fjordbunnen består av mudderbunn, og det ble ikke funnet forekomster av dypvannskoraller eller andre sjeldne arter. I tillegg er det gjennomført prøvefiske etter ål og fisk, og innsamling av fiskeegg og larver.
Det har heller ikke blitt påvist gyteområder for torsk i deponiområdet. Fossum påpeker at undersøkelsene i stor grad bekrefter det konsekvensutredningen sa om det marinbiologiske mangfoldet.
– Det nye i denne rapporten er at lange gyter i fjorden, men den er ikke rødlistet, og det er mange andre steder i fjorden den kan gyte, sier Fossum.
– Partikkelsimulering og biologiske undersøkelser viser at effektene av deponering hovedsakelig vil være knyttet til bunndyrsamfunn i deponiområdet, altså der massene deponeres, mens det utenfor deponiområdet ikke forventes at bunndyrsamfunnene blir negativt påvirket, forklarer Fossum.
Modelleringen viser også at det etter 50 års drift – gruvens levetid – er små effekter utenfor deponiområdet.
En trygg løsning
– Vi er godt fornøyd med at de omfattende tilleggsundersøkelsene nå er avsluttet og rapportert. Gjennom konsekvensutredningen og tilleggsrapporteringen har vi lagt frem et solid beslutningsgrunnlag for reguleringsplanen og utslippstillatelsen for prosjektet.
– Slik vi ser det, viser tilleggsundersøkelsene at det planlagte sjødeponiet er en miljømessig trygg løsning, konkluderer Ivar Fossum.
Nå venter han, og svært mange med ham både i og utenfor den lille vestlandsbygda, spent på hva de to departementene konkluderer med. For det står om langt mer enn Naustdals fremtid som gruvebygd. Det står om Norges fremtid som gruvenasjon.