– Vi vil rose Forskningsrådet og Norges Bygg- og eiendomsforening for at de ser behovet for bygge- og anleggsbransjen tar i bruk digitale løsninger og omstiller seg i en mer klimavennlig retning. At NGI sammen med våre ni norske og internasjonale samarbeidspartnere fikk tilslag, er bra for Norge og for bransjen, sier Guro Grøneng, NGIs direktør for GeoMiljø.
Forskningsrådet utlyste tidligere i år «Samarbeidsprosjekt for økt omstilling og verdiskaping i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen», med en ramme på 50 millioner kroner. 24 prosjektsøknader om til sammen 310 millioner kroner kom inn til fristen 12. mai.
De fire forskningsorganisasjonene som fikk tildeling, er NTNU (to prosjekter), Sintef og Norges Geotekniske Institutt (NGI). Av de totalt 50 millioner kronene fikk NGIs prosjekt 15 millioner kroner.
Behov for kunnskapsutvikling

Ifølge NGI står den globale bygge- og anleggsbransjen for om lag 40 prosent av klimagassutslippene. Markedet for store infrastrukturprosjekter er i vekst, og næringen skal ha et stort potensial i å utnytte de mulighetene som ligger i å digitalisere og automatisere prosessene, og å bruke restprodukter fra industrien.
– Her er det et stort behov for kunnskapsutvikling som GOAL vil bidra til. Sammen med industripartnere og partnere fra internasjonale universiteter, vil vi utvikle ny kunnskap om sensorer, geofysikk, livsløpsanalyser og grunnforsterking for å redusere klimagassutslipp og øke bærekraften, sier Grøneng.
Sensorteknologi for å overvåke stabiliseringstiltak
Ifølge NGI medfører i dag grunnforsterkning ved bruk av kalk-/sementstabilisering i områder med dårlige grunnforhold høye kostnader, og ikke minst store klimagassutslipp. En av utfordringene med grunnforsterkning skal være å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det skal være tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger. NGI skriver at for å undersøke om stabiliseringstiltakene er tilfredsstillende, må man i dag bore og dermed ødelegge noe av den stabiliserte grunnen. Den utfordringen skal GOAL forsøke å løse.
– Vi har ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. I prosjektet vil vi derfor blant annet teste ut rimelig sensorteknologi for å kunne måle hvordan grunnen oppfører seg i etterkant av stabiliserende tiltak, sier Grøneng. Hun forklarer at de ønsker å ta i bruk og teste fiberoptiske sensorer og sonder som måler S-bølger for å overvåke grunnstabilisering i felt.
I tillegg til å se på metoder for å overvåke grunnen, skal man i GOAL også se på hva det er mulig å hente ut av ny kunnskap ved å studere de enorme mengdene med informasjon som loggføres ved grunnstabiliseringstiltak. Ifølge NGI ønsker man for eksempel å se på om det er sammenhenger mellom de ulike parameterne.
Restprodukter og gjenbruk
Grunnforsterkning ved hjelp av kalk-/sement er vanlig i mange land, Skandinavia inkludert. Å produsere kalk og sement, er ifølge NGI imidlertid energikrevende prosesser som medfører betydelige CO2-utslipp, og bygge- og anleggsbransjen skal derfor se på alternative løsninger.
– I GOAL vil vi undersøke hvordan vi kan bruke restprodukter fra industrien, som bioaske, biokull og stålslagg, som stabiliseringsmateriale. Målet er en grønn, sirkulær økonomi der klimavennlige og kostnadseffektive restprodukter fra forbrenning av avfall, metallurgisk industri og biokull fra organisk avfall, kan bli brukt til å stabilisere grunnen, sier Guro Grøneng.
Fireårig kunnskapsløft
GOAL skal ha oppstart i november 2021 og vare fram til 31.10.2025. Følgende partnere er med i prosjektet: NGI, Keller Geoteknikk, NTNU, Lindum, Bergene Holm, Celsa Armeringsstål, Norske Skog Skogn og de internasjonale universitetene Berkeley University of California, University College Dublin og Danmarks Tekniske Universitet.
GOAL skal finansiere én fulltids doktorgradsstudent ved NTNU. I tillegg skal én PhD-student fra University of California, Berkeley bidra i prosjektet. Ett viktig mål med GOAL skal være kunnskapsutveksling, der PhD-studenter kan være på utveksling hos samarbeidspartnere.