Bildet over viser en manganrik skorpe hentet opp av Oljedirektoratet fra Jan Mayen-ryggen. Mørke områder er skorpe, mens lysere områder er andre forvitrede bergarter. Foto: Oljedirektoratet (hentet 15. mars 2022)
Norsk Geologisk Forening holder et møte ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo torsdag 31. mars klokken 19.00.
Jan Stenløkk, geolog i Oljedirektoratet, holder et foredrag om dyphavsmineraler og kartleggingen Oljedirektoratet gjør på norsk sokkel i jakten på forekomstene.
Møtet er åpent for alle interesserte og NGF oppfordrer spesielt studenter til å komme og bli kjent med foreningen og ta del i fellesskapet.
NCS Exploration – Deep Sea Minerals
I oktober 2022 arrangerer GeoPublishing konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals i Bergen.
Stenløkk har skrevet følgende sammendrag:
Norge har store dyphavsområder i Norskehavet. Her ligger også den nordligste delen av den midtatlantiske spredningsryggen; Mohnsryggen og Knipovitsjryggen. Det er Norges mest aktive geologiske område, med lava, jordskjelv og store undersjøiske fjell og sprekkedaler. Vanndypet i utredningsområdet går ned til nær 4100 m.
Geotermiske oppkommer er påvist flere steder i spredningssonen, og de dannes av sirkulerende havvann som varmes av underliggende magmakammer. Oppløste mineraler fra bergartene som vannet sirkulerer i, utfelles i kontakt med det iskalde sjøvannet på havbunnen. Det dannes da sorte skorsteiner («black smokers»), og mineralforbindelsene som dannes over lang tid, gir hauger som kan være økonomisk interessante med kobber, sink, kobolt, gull og sølv. Særegne økosystemer er funnet, der organismene lever av kjemosyntese og ikke av fotosyntese som ellers.
På havbunnen utfor spredningsaksen er det påvist skorper av jern/mangan, utfelt av sjøvannet og avsatt på bart fjell gjennom mange millioner år. Analyser viser at skorpene er rike på mange interessante og økonomisk viktige metaller som kobolt, kobber, scandium og flere sjeldne jordarter. Slike grunnstoffer er avgjørende for det grønne skiftet og blir etterspurt i stadig større mengde. De inngår blant annet i elektriske biler, elektronikk og vindmøller. Tilsvarende avsetninger finnes også i manganknoller, men disse er ikke til stede i Norskehavet.
Den norske regjeringen godkjente Havbunnsmineralloven i 2019, og det er satt i gang en lovpålagt konsekvensutredning med tanke på eventuell åpning for kommersiell gruvedrift på havbunnen. Utredningen skal belyse virkninger ved en eventuell åpning på miljøet og antatte næringsrelaterte, økonomiske og sosiale effekter. Det er Olje- og energidepartementet som har ansvarlig for utredningen, men Oljedirektoratet er delegert oppfølging, og skal også kartlegge mulighetene og ressursene for mineralforekomster på norsk sokkel.
Før en eventuell åpning av området, gis det ikke tillatelse for industrien til å gjøre kommersielle undersøkelser av havbunnsmineraler. Tillatelse gis imidlertid for forskning som utføres av akademiske institusjoner, og Oljedirektoratet har på vegne av Staten gjennomført tokt til dyphavsområdene i Norskehavet i 2018, 2019 2020 og 2021. OD har på disse toktene samlet inn detaljert havbunnstopografi, foretatt geofysiske målinger, filmet og innhentet en mengde geologiske prøver ved hjelp av fjernstyrte undervannsroboter (AUV og ROV). Nye forekomster med flere aktive og inaktive systemer har blitt funnet, som det delvis aktive «Fåvne» på vel 3000 meters havdyp midtveis mellom Jan Mayen og Bjørnøya.
Oljedirektoratet legger ut informasjon om havbunnsmineraler på: https://www.npd.no/fakta/havbunnsmineraler/
1 kommentar
Inntil innsamling av slikt kan skje uten støy og den enorme skade på havbunnen og det liv som finnes i området, bør så absolutt ikke tillatelser om utvinning (inklusiv «prøveinnsamling», «test mining», o.l.) gis!