Sametingsråd Inger Eline Eriksen svarer meg i geo365.no (GEO 03/2017: «Behov for felles krafttak for sameksistens») at mineralnæringen ikke er svaret (geo365.no: 22. mars) på hva man skal leve av i framtiden. Vi får høre at Sametinget ikke er imot mineralnæringen, den må bare ikke være i veien for andre ting.
Ellers i landet lever industri og andre interessenter side om side i minnelighet og løser praktiske problemer som oppstår. Ifølge Eriksen er det bare å glemme i Finnmark.
Det er nemlig ifølge henne reindriftsnæringen som er bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom, ikke den verdiskapende industrien og næringsutviklingen Arctic Gold, Nussir og andre prøver å starte. Det skal Vista Analyse ha slått fast i en rapport bestilt av Sametinget.
Problemet er bare at Vista Analyse selv underkjenner datagrunnlaget og skriver i første avsnitt i forordet at datagrunnlaget er for tynt til å si noe om den samfunnsøkonomiske nytteverdien av Nussirs prosjekt.
Det sier det meste at Sametinget fortsatt bruker rapporten som faktagrunnlag for egen argumentasjon. I arbeidet har de hverken kontaktet den berørte bedriften, den berørte kommunen eller sett på konsekvensanalysen som hele prosjektet hviler på.
Kan hende burde innvalgte på Sametinget eller i kommunestyrene i Finnmark være litt mer lydhøre overfor dem som faktisk tar industrielle initiativ i området. Forleden valgte Kautokeino kommune å omregulere et eksisterende gruveområde til LNFR-område, til tross for at Arctic Gold gjerne vil re-starte den gamle gruva og dermed skape en mengde nye arbeidsplasser og skatteinntekter i tiårene framover.
Det er bemerkelsesverdig at kommunen tar seg råd til ikke en gang å la bedriften presentere konsekvensutredningen sin, ikke minst i lys av at kommunen sliter med store sosiale utfordringer. Blant annet er barnefattigdommen er dobbelt så høy som i landet for øvrig, samtidig som ledigheten er høy, særlig blant menn. Kommunen har bedt Arbeids- og sosialdepartementet om hjelp, men vil ikke en gang høre om prosjekter som kan skape 150 nye jobber i tiår framover.
Sametingsråd Eriksen etterlyser et lovverk som speiler moderne demokratiske spilleregler. Der er vi hjertens enig. Mineralnæringen forholder seg naturligvis til demokratiske spilleregler. Men speiler Sametingets brev til internasjonale investormiljøer med oppfordringer om å holde seg unna et på alle måter demokratisk godkjent mineralprosjekt moderne demokratisk praksis? Eller Kautokeinos planprogramnekt? Jeg synes ikke det.
Eriksen avviser på den ene siden behovet for evaluering av mineralloven, men oppfordrer samtidig Stortinget til å endre den. Vi i Norsk Bergindustri er uansett glade for at regjeringen har tatt initiativ til å gjøre loven bedre, og det er mitt ektefølte ønske at Sametinget bidrar til løsninger på hvordan sameksistens kan bli en realitet i framtiden.
Hverken Norge som nasjon, Finnmark som region eller Sametinget som forvalter av urfolksinteresser har nemlig råd til å avvise all framtidig næringsutvikling som på den eller andre måten kommer i konflikt med andre interesser. Særlig ikke produksjon av mineralske råstoffer vi alle, også sametingsråden, er storforbrukere av.
Skrevet av Elisabeth Gammelsæter