Etter offentliggjøringen av rapporten om kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, kommenterer NGU at Gjerdrum-skredet har belyst et økt behov for tverrfaglig tilnærming til skredrelaterte problemstillinger, og hvor geologisk kartlegging er en viktig del.
– Vi bygger stadig flere boliger og mer infrastruktur, og klimaendringer byr på nye utfordringer. For at vi skal bygge trygt, framtidsrettet og bærekraftig, må geologien kartlegges og geologiske data tilgjengeliggjøres. NGU har dette som nasjonal hovedoppgave og vi er vårt ansvar mer bevisst enn noensinne, sier May Britt Myhr, direktør i Norges geologiske undersøkelse (NGU). Myhr forteller at utvalgets rapport er omfattende og byr på ny kunnskap.
Bygge på trygg grunn

Ifølge NGU understreker Stortingsmelding 15 (2011-2012) «Hvordan leve med farene – om flom og skred», hvor viktig det er at all informasjon om grunnforhold blir gjort allment tilgjengelige, og at data og rapporter fra alle grunnundersøkelser blir lagret ett sted. Etter Stortingsmeldingen har NGU utviklet og driftet Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), i samarbeid med NVE, Statens vegvesen og Bane Nor.
– Bakken vi står og går på danner grunnlaget for all fysisk infrastruktur og byggevirksomhet. Vi skal bygge boliger og infrastruktur på trygg grunn. Da må geologien kartlegges og data lagres og være gratis tilgjengelig døgnet rundt, året rundt. Nasjonal database for grunnundersøkelser er derfor viktigere enn noen gang, uttaler Myhr, i en melding fra NGU i forkant offentliggjøringen av rapporten om kvikkleireskredet i Gjerdrum.
Aktører som blant andre Statens vegvesen og Bane Nor bestiller et stort antall mye grunnundersøkelser for infrastrukturprosjekter, og NVE får utført mange boringer innen faresonekartlegging og i forbindelse med skredhendelser. Dette er viktig for drift og utvikling av NADAG, og sørger for at store mengder data blir tilgjengelige via grunnundersøkelsesdatabasen. Statsbygg var ifølge NGU, den første aktøren som leverte landsdekkende datasett til NADAG.
Viktig del av nasjonal beredskap
Ifølge NGU inneholder NADAG etter hvert store datamengder, men like fullt har man per i dag ingen nasjonal plikt til å levere data, og det foretas landet rundt mange geotekniske undersøkelser av løsmasser uten at resultatene blir registrert i den nasjonale databasen. Manglende totaloversikt fører til store ekstrakostnader for samfunnet, for eksempel ved at det foretas nye boringer i områder som allerede er undersøkt, men hvor data ikke er registrert i den nasjonale basen.
Nasjonale databaser er også svært sentrale i beredskapssammenheng. Rask og enkel tilgang til data om grunnforholdene er viktige premisser for fullgod krisehåndtering blant annet ved skredhendelser.
NGU opplevde ifølge Myhr, en enorm trafikk inn til NADAG og øvrige kartløsninger i kjølvannet av Gjerdrum-skredet. Privatpersoner lurte på om de selv bor på kvikkleire, konsulentselskaper, geologer, forskere ville se detaljer på ulike geologiske kart, og myndigheter lurte på om geologien i potensielle fareområder er godt nok kartlagt.
– Hendelsen demonstrerte hvor viktig det er at vi samler geologisk kunnskap i felles nasjonale løsninger som er gratis tilgjengelig for alle, sier May Britt Myhr.