– Hvem vet hvor vi hadde stått hvis vi hadde satset på forskning og utvikling for 15 år siden?
Spørsmålet blir hengende i luften, det vil aldri bli besvart, men er i aller høyeste grad relevant. I fjor ble feltspatproduksjonen utenfor Lillesand lagt ned. Prisene var for lave. Produksjonen var for dyr. Alle var opptatt av å redusere kostnader i alle ledd. Men det hjalp ikke.
– I stedet for å konsentrere oss fullt og helt om å redusere ”kroner per tonn”, burde vi kanskje i stedet satset på innovasjon, mens det ennå var tid til det, vel og merke. Da ville vi kunne hatt alternative produkter til gode priser og på den måten stått i mot konkurransen fra lavkostland, sier Hilde Nordvik, senior vice president i Sibelco Nordic.
– Bedriften har gode råstoffer. Det handler derfor om å finne produkter som gir gode inntekter. Spesialporselen til romfartsindustrien, for eksempel, foreslår Nordvik.
Nå er det for sent. Men eksemplet er interessant. Det rommer en problemstilling som er relevant for store deler av norsk bergindustri. I stedet for å være ensidig fokusert på kostnader, bør bedriftene bruke tid og energi på innovasjonsprosesser. Nå viser Sibelco Nordic for så vidt vei. Selskapet har satset en hel stilling på ideen om å trekke seg ut av konservativ bergverksdrift og i stedet tenke nytt, og Nordvik har nå ansvar for forskning og utvikling, samt helse, miljø og sikkerhet.
– Min jobb er å sørge for at flere tenker innovativt, sier Nordvik.
Ikke nok med det. Sibelco-gruppen har et tydelig krav fra sine eiere. Det skal styres etter en innovasjonsstrategi som gjennom nye produkter gir innpass i nye markeder.
Det planlagte forskningsprogrammet Minforsk (GEO 08/2011) passer derfor godt inn i Nordviks nye hverdag. Programmet interesserer i høyeste grad sivilingeniøren som også tidligere har vist engasjement for forskning og utvikling. Bakgrunnen fra IFE og Elkem Research hører med til forklaringen. Det er for eksempel umulig å tenke seg at et solcelleselskap som lever på gamle laurbær. Nytenkning vil alltid være nøkkelen i et knalltøft marked. Bergindustrien har noe å lære.
En fremtidsrettet mineralnæring
– ”Businesscaset” i bergindustrien er på ingen måte innovativt. Det snakkes hele tiden om forbedringer over hele linjen, men det som virkelig trengs er viljen il å tenke nytt, fremholder Nordvik.
– Dette er en konservativ bransje, legger hun til, uten omsvøp.
– Spesielt fremtredende er manglende satsing på forskning og utvikling. I gode tider er alt arbeid konsentrert om produksjon og salg. Men når de dårlige tidene slår inn, har vi ikke alternative produkter å falle tilbake på, slik tilfellet var med pegmatittforekomsten utenfor Lillesand.
Formålet med Minforsk støtter hun derfor fullt ut. Det er et bidra til en fremtidsrettet mineralnæring med bærekraft og samfunnsaksept, samt stimulere til næringsutvikling og skape muligheter for nye verdikjeder basert på mineralske råstoffer.
– Forskning, kunnskapsutvikling og innovasjon skal være grunnlaget, fremholder Nordvik.
Arbeidet skal foregå langs hele verdikjeden, fra prospektering og ressursevaluering til resirkulering og gjenbruk. Til sammen ni tema er definert langs kjeden, og de inngår alle i de tematiske områdene som spenner fra ren geologi til interaksjon med samfunnet.
Derfor tror hun Sibelco Nordic blir med på dette spleiselaget. Håpet er at staten bidrar med 100 millioner kroner i året, og at en samlet bergverksindustri etter hvert matcher dette beløpet. Det kan bety en forskjell.
”Drivkraften til å ville tenke nytt burde vært mye tydeligere
Nasjonal satsing er viktig
Mineralbransjen sitter på mange hemmeligheter. Først og fremst gjelder dette produktutvikling og marked. Her er det ikke snakk om å dele med andre. Konkurransefortrinnene vil og skal man holde for seg selv. Kravene til konfidensialitet er store.
– Langs resten av verdikjeden vil imidlertid åpenhet kunne aksepteres. Et forsknings- og utviklingsprogram bør derfor legge vekt på samarbeid med alle typer leverandørindustri, sier Nordvik. Det gjelder bedrifter som leverer laboratorieutstyr, oppredningsmaskiner så vel som gruveutstyr.
– Kompetanse- og teknologioverføring fra annen industri vil også kunne være et interessant delområde i et forskningsprosjekt. Ikke minst oljeindustrien. Men også metallurgisk industri, hvor jeg har min bakgrunn, vil ha noe å bidra med, mener Nordvik.
Nordvik delte sine tanker på et møte av og for bergindustrien i Mo i Rana i begynnelsen av februar. Hun viser til Minforsk sitt hovedmål. Det er å bidra til en fremtidsrettet mineralnæring med bærekraft og samfunnsaksept, samt at det skal legge grunnlaget for en mineralbasert næringsutvikling.
Ideen er bl.a. å skape nye verdikjeder fra mineralske råstoffer.
– Potensialet for verdiskaping er stort, sier Nordvik, og ser for seg nye, høyverdige produkter i fremtiden.
Både Nordvik og industrien er derfor opptatt av at vi trenger et nasjonalt FoU-program med mange deltakere.
– Flere aktører gir bedre økonomi til å gjennomføre omfattende prosjekter. Da kan vi også forvente bedre resultater, mener hun.
– Også for universitetsinstituttene og forskningsinstitusjonene er dette viktig. Kompetanseheving er et nøkkelord. Det er helt nødvendig for å sikre rekruttering av høyt kvalifisert kompetanse både til forskningen og industrien.
Nordvik mener at den generelle kunnskapshevningen som følge av et forskningsprogram vil bidra til utvikling og innovasjon innenfor mineralindustrien.
Venter på avgjørelsen
Til våren kommer den lenge bebudete mineralstrategien. Minforsk vil etter Nordviks mening være et viktig element i denne.
– Programmet vil bidra positivt både til å heve kompetansen i bergindustrien samt bygge omdømme i samfunnet, og begge deler er helt avgjørende for at vi skal ha en god, norsk bergindustri i fremtiden.
– Jeg tror også at et forskningsprogram vil tiltrekke seg internasjonal kompetanse, og at dette vil være positivt for mineralindustrien, poengterer Hilde Nordvik.
