Dette er den første norske mineralboken som lar mineralene skinne for det de er verdt. Med stort format og bevisst bruk av store bilder kommer de farge- og formrike mineralene virkelig til sin rett. For en amatør som undertegnede er det en utsøkt fornøyelse å bla gjennom de mer enn 300 sidene med eksklusive fotografier.
Det finnes et sted mellom 12 og 15 000 mineraler på Jorden. Per dato er omtrent 5000 beskrevet. Denne boka inneholder «bare» 150 beskrivelser, og alle mineralene omtalt er funnet her i landet. Selv det kan virke mye for en nybegynner i faget, men det er ingen grunn til å fortvile, for ifølge forfatterne kan vi «gjenkjenne de vanligste byggesteinene i store deler av jordskorpen» bare ved å ha kontroll på feltspat, kvarts, glimmer, amfibol, pyroksen og kalsitt.
Norsk Mineralbok viser til fulle skjønnheten i naturen. I prinsippet kan interesserte få den samme opplevelsen ved å gå på et geologisk museum i inn- eller utland (store mineralsamlinger er ganske vanlige), men boken trumfer monterne med et utall mineraler av 3 grunner: For det første kan vi her i ro og mak studere farger og krystallformer mens vi sitter i godstolen uten tidspress, for det andre omtaler boken kun mineraler funnet på hjemlige trakter, og for det tredje kan vi lett gå frem og tilbake og grave oss litt ned i materien hvis (når) det behovet oppstår.
Bokens hovedforfatter – mannen som har bygget opp Fossheim Steinsenter i Lom – har intim kunnskap om mineraler generelt og norske mineraler og mineralfunn spesielt. Gjennom et langt liv har han fartet land og strand rundt med hammer og meisel og vist usedvanlig stor tålmodighet i jakten på kjente og ukjente forekomster. Dette bidrar sterkt til at boken er en suveren oppsummering og systematisering av noe av den kunnskapen han har ervervet, og som samtidig blir en fullstendig oversikt over våre vanligste mineraler. Av mangel på kunnskap savner jeg ingen i utvalget han har gjort. I stedet gleder jeg meg over å kunne følge forfatteren på hans lange reise gjennom det mangfoldige geologiske og mineralogiske landskapet som landet vårt kan by på.
Jeg liker historien om og forklaringen på hvorfor amazonitt er grønt. Slikt gir boken litt nerve. Men hvorfor et det så få blå mineraler? Blekblå kalsitt skyldes CO2-inneslutninger, lærer vi, men gjelder den forklaringen alle med samme farge? Spørsmålet er spesielt relevant i omtalen av kobalitt som Blaafarveværket drev på i 120 år. Kanskje får vi svar i neste utgave.
Uansett. Dette er et praktverk om norske mineraler som både amatører, «amatørgeologer» og profesjonelle geologer vil kunne ha glede av.
Add A Comment