Elleve menneskeliv gikk tapt i kvikkleireskredet på Romerike. Men det kunne gått mye verre. Hadde raset vært litt større, ville både aldershjem og barnehage blitt dratt ned i sumpen. Samt enda flere hus. Hvor mange barn og voksne som kunne omkommet, tør jeg ikke engang tenke på.
I ettertid kan vi slå fast at den grunnleggende årsaken til raset er interessen for å bygge i flate jordbrukslandskaper som ligger nært opp til infrastruktur og arbeidsplasser.
I Ask i Gjerdrum kommune er dette påfallende. Hadde kommunen sagt nei til utbygging i «Romeriksfjorden» (der undergrunnen består av kvikkleire), og i stedet lagt til rette for utbygging på Romeriksåsen (der undergrunnen består av fast fjell), hadde katastrofen vært unngått. Dette er ingen utopi. Kartet over bebyggelsen viser at det allerede er flere boligfelt i Romeriksåsen.
Et helt annet poeng – som har fått alt for liten oppmerksomhet – er den kontinuerlige nedbyggingen av jordbruksarealer vi opplever her i landet. Vi snakker om en begrenset og ikke-fornybar ressurs.
Les også: Hard kritikk av det geotekniske miljøet
Jordvernet har dessverre alt for liten status, og resultatet er at vi mister mer og mer areal som er egnet for jordbruk. Matjorden blir ganske enkelt erstattet med boliger og veier for å møte arealbehovet som presskommunene rundt Oslo opplever.
Med Statistisk sentralbyrå (SSB) som kilde vet vi at bare 3,7 prosent (12 000 km2) av Norges fastlandsareal er jordbruksareal. Hvert år forsvinner imidlertid 8000 dekar (8 km2), og ifølge SSB er det hovedsakelig den beste matjorda som forsvinner. Nedbyggingen skjer overveiende i tettbygde strøk eller tett opptil disse. Da bør det ikke overraske at den største trusselen mot jordbruksarealer er boligbygging. Det er i denne sammenheng et tankekors at 80 prosent av nedbyggingen skjer med eneboliger som formål.
Etter Gjerdrum-skredet er vi også blitt oppmerksomme på at nedbyggingen av matjorda er en trussel mot sikkerheten til de som bosetter seg der.
Les også: Kontroversielt om kvikkleire
Iht. FN er det nødvendig å øke den globale matproduksjonen med 70 prosent innen 2050. Sagt på en annen måte: Norge har et ansvar, og den beste matjorda vår ligger på leire avsatt etter siste istid.
Både på Østlandet og i Trøndelag ser vi svært godt hvordan de beste jordbruksarealene ligger under marin grense, og at de er tydelig avgrenset mot fast fjell der skogen vokser. I den kommende diskusjonen om det er riktig å bygge på kvikkleire, bør vern av matjord trekkes inn som et argument mot videre nedbygging av det begrensede matfatet.
HALFDAN CARSTENS
Les også: Skarpe fronter i kvikkleiredebatten