Det hadde ikke vært noe samfunn på Svalbard i dag uten kullet og gruvedriften som har foregått gjennom mer enn 100 år. Forskningsstasjonen i Ny-Ålesund er tuftet på gruvedrift (nedlagt i 1963), og både Barentsburg og Longyearbyen er bygd opp med utgangspunkt i kull dannet for flere titalls millioner år siden. Likevel klarer Svalbard museum å tildekke dette faktum.
På nettsidene (svalbardmuseum.no) deles utstillingsarealet i tre deler: Kultur og historie, Natur og Forskning. Allerede før vi går inn i det stilrene og oversiktlige museumsbygget blir vi derfor slått av denne fornektelsen.
Området Kultur og historie er inndelt i 7 seksjoner, og én av disse heter Gruvesamfunn. Altså godt gjemt. Men gruvedriften er ikke historie – ennå. Gruvedriften hører derimot med til norsk industri. Og den har vært viktig for håndhevelse av norsk suverenitet på øygruppen. Kullgruvene i Ny-Ålesund, Adventdalen og Svea har spilte en geopolitisk rolle helt siden Svalbardtraktaten ble undertegnet i 1920.
Inntrykket fra nettsidene blir bekreftet på den timelange runden. Det er riktig nok en mengde interessante temaer å sette seg inn i, og mye er tilrettelagt på en delikat måte, men gruvedriften får alt for liten plass, dessverre. Besøkende til museet vil derfor få et fullstendig galt bilde av hvorfor det er et samfunn her oppe, langt mot nord.
Vi stiller også spørsmål om museet på denne måten faktisk etterlever sine egne intensjoner der det heter at det skal formidle kunnskap om blant annet teknologi. Gruvedrift handler i høyeste grad om teknologi, både når det letes etter ressurser og når disse produseres, og også når de blir fraktet til kontinentet.
Det er veldig synd at Svalbard museum ikke er stolt av Svalbard-samfunnets historie og forteller den hele og fulle sannhet til alle turistene som kommer til Svalbard.
Inlegget står i GEO 05/2015 med utgivelse 31. august. Som medlem av Geonova – “The Geoscience Community” – kan du lese hele utgaven som “page flip“.