Neogen og kvartær

Mennesket entrer scenen

I 2004 avgjorde den internasjonale stratigrafikommisjonen (The International Commission on Stratigraphy) at inndelingen av jordas nytid (kenozoikum) i tertiær og kvartær skulle erstattes med inndelingen paleogen og neogen. Dette falt mange geologer – ikke minst ”kvartærgeologene” – tungt for brystet. Mange pustet lettet ut da samme kommisjon relanserte kvartær som begrep etter et vedtak i juni 2009.
Grensen mellom tertiær (neogen) og kvartær er nå satt til 2,6 millionar år før nå. Da startet de omfattende istidene; det etablerte seg store kontinentale iskapper på den nordlige halvkulen (45°–70°N), den globale temperaturen sank, og det skjedde store endringer i både marine og kontinentale økosystem.
Den siste store istiden sluttet for rundt 12 000 år siden, ved overgangen til holocen (”etteristiden”).

Livets utvikling og utdøing i de siste millioner år

I paleogen, ved overgangen mellom eocen og oligocen (for rundt 34 millioner år siden) opplevde jorden nok en større utdøing. Dette skjedde i forbindelse med en dramatisk klimatisk overgang, fra en varm ”drivhus”-situasjon til en kaldere periode.
I løpet av istidene i kvartær utviklet det seg en rekke nye dyrearter som var godt tilpasset det kalde krevende klimaet. De best kjente er de enorme mammutene, ullhårete neshorn, hulebjørn og store kattedyr som sabeltiger og huleløve.
De siste mammutene døde ut for rundt 5 000 år siden, og forskerne har lenge diskutert årsakene til at de forsvant. Det ble et betraktelig varmere klima da siste istid opphørte for ca 12 000 år siden, og det kan tenkes at dyrene som var så godt tilpasset et iskaldt klima ikke klarte denne klimatiske overgangen. Samtidig som klimaet endret seg endret også vegetasjonen seg og kanskje klarte ikke mammutene å omstille seg til en ny diett. Menneskene utviklet bedre våpen og det er trolig at mer effektiv jakt fikk negative følger. En siste teori (som det ikke finnes håndfaste beviser for) er at spredning av virussykdommer (pandemier) blant de store istidsdyrene kan ha utryddet dem.

Norsk mammut

I Sør-Norge, nærmere bestemt flere steder i Gudbrandsdalen er det gjort flere funn av mammuttenner og knokler. Disse stammer fra dyr som levde her for 20-40000 år, dvs. i litt varmere perioder (såkalte interstadialer) midt i siste istid. Knoklene er vasket ut (omarbeidet) fra de opprinnelige lagene de ble avsatt i, og finnes nå i post-glasiale avsetninger.

Fra ape til menneske

Fossiler av primater, en gruppe som består av halvaper og aper, er funnet i bergarter som er 50-60 millioner år gamle, mens menneskeaper, en dyregruppe som bl.a. omfatter orangutanger, sjimpanser og gorillaer og går på alle fire, er kjent fra 20-30 millioner år tilbake. Primatfossilet ”Ida” er omtalt i artikkelen om paleogen. Fossiler av hominidene, aper og mennesker som kjennetegnes av at de kan gå på to ben, er gravd frem fra bergarter som er 7,5 millioner år gamle. For drøyt fem millioner år siden tok menneskene og apene hver sin vei i utviklingen. Dette skjedde i Afrika på en tid da klimaet etter hvert ble kaldere og tørrere. Nyere forskning viser at det moderne mennesket (Homo sapiens) begynte å bevege seg ut av Afrika og erobre verden for omtrent 65 000 år siden. De første dro østover og nådde Australia for 50 000 år siden.

De første menneskene

Fragmenter av Ardipithecus ramidus ble første gang funnet i Etiopia i 1994. Senere ble det gjort flere mer komplette fossilfunn, og i 2009 ble ”Ardi” grundig beskrevet i tidsskriftet ”Science”. Australopithecus (”sør-ape”) er en av de tidligste slektene i menneskefamiliens stamtre. Australopithecus boisei er kjent fra Tanzania, Kenya og Etiopia. Det første og mest kjente fossilet ble funnet i Olduvai Gorge i Tanzania. Det var en nesten komplett hodeskalle fra en ung hann som levde for omtrent 1,7 millioner år siden. Den fikk tilnavnet ”nøtteknekkermannen” på grunn av de kraftige kjevene og tennene. Et fragmentarisk skjelett fra Koobi Fora viser at han hadde samme kroppsproporsjoner som dem som ble funnet hos den verdensberømte “Lucy” (Australopithecus afarensis) som levde for 3,2 millioner år siden. Til Europa kom immigrantene for omtrent 40 000 år siden.