Regjeringens foreslåtte kuttet på 25 millioner kroner til malmleting i Sør- og Nord-Norge vil ha svært alvorlige konsekvenser for Norges geologiske undersøkelse (NGU).
– Dette betyr en nedbygging av mineralressurskunnskapen ved NGU, fremholder avdelingsdirektør Tom Heldal.
Sammen med resten av NGUs ledelse ble han tatt fullstendig på sengen da regjeringen den 30. oktober la frem sin plan for hvordan den skulle finansiere den raskt økende strømmen av flyktninger til landet. Ingen hadde vært i nærheten av å tenke tanken om at – det de trodde var et næringsvennlig regjering – ville slå ned på investeringer i egen fremtid
Den umiddelbare konsekvensen av budsjettforslaget er at all innsamling av geofysiske og geologiske data i de to kartleggingsprogrammene MINN og MINS stopper opp. I neste omgang er det de menneskelige ressursene som er i spill.
– Vi må redusere antallet ansatte i avdelingen for georessurser, men vi vet ennå ikke i hvilket tempo dette vil skje. Men det vi vet er at også andre avdelinger vil måtte lide. Hele NGU må spare, sier Heldal, mer alvorstynget enn vanlig.
Mineralindustrien vil også merke den nye tid.
– Vi har tidligere vært svært rause overfor de selskapene som har henvendt seg til oss for å få råd og veiledning. Nå må vi stramme inn, så vi må vurdere å ta betalt for tjenester som tidligere var gratis, forklarer geologen.
– Våre bidrag til å utvikle europeisk bergindustri er også gjenstand for kutt. Vi vil ikke lenger kunne spille den samme rollen i samspillet med de andre nasjonale undersøkelsene.
Heldal forteller at andre sektorer enn mineralbransjen også må lide når datainnsamlingen blir stoppet. Det er for eksempel de samme geofysiske dataene som brukes under det viktige arbeidet med å kartlegge sprekkesoner i fjell. Ingeniørgeologene vil derfor få et dårligere grunnlag når de skal bygge trygge tunneler på en kostnadseffektiv måte.
Men ikke nok med det, det geofysiske kartleggingsarbeidet blir også sterkt redusert som følge av nedskjæringene i oljeindustrien. På kort tid har NGU derfor blitt truffet på to steder.
Heldal ser dessverre heller ikke noe lys i tunnelen. Det er ingen holdepunkter for at dette kuttet er et hvileskjær. Derfor mener han det er nødvendig at NGU ikke venter med å starte sitt omstillingsarbeid.
– Det er i dette perspektivet veldig beklagelig at vi for fire-fem år siden sakte trakk oss ut av andre markedssegmenter. Bakgrunnen var at vi skulle gjøre en skikkelig innsats for å få mineralindustrien på fote. Tidligere næringsminister Trond Giske ønsket at NGU skulle bygge opp data og kunnskap som så industrien kan bruke til å prospektere og utvikle nye forekomster. Nå ligger alt dette i grus. Og vi kan ikke opparbeide nye markeder i løpet av et par måneder, sukker Heldal, lettere oppgitt over at regjeringen velger å sage over en spenstig gren som vokste inn i fremtiden.
Den storstilte visjonen fra 1858, som ble uttalt av fremsynte menn ved grunnleggelsen av NGU, om at institusjonen skulle være «… praktisk nyttig, videnskabelig nødvendig og ærefuldt for landet», ser ut til å være fullstendig glemt.