Vi registrerer med interesse at vårt arbeid (GEO 01/2020: «Lanserer ny hypotese om kvikkleireskred») har skapt debatt og engasjert Norges geologiske undersøkelse (NGU, geo365.no: «Digital Geologi med gale påstander»).
Det som derimot forundrer oss, og vi finner trist, er at NGU har misforstått helt basale fakta i artikkelen, og dessverre basert sitt tilsvar på disse misforståelsene. Hvis de hadde kontaktet oss for en oppklaring kunne vi da brukt tiden på en konstruktiv faglig diskusjon heller enn å måtte rydde opp i misforståelser og direkte feil, bevisste eller ubevisste.
Vi vil også be NGU om å tenke nøye gjennom sin ordbruk. Det ville jo være synd hvis de sterke karakteristikkene de kommer med i sin oppsummering skulle være basert på deres egne misforståelser og feiloppfatninger.
Hovedpoenget er NGUs påstand om at GPR-data kan brukes til å observere berggrunnen ned på 270 meter. Vi har aldri sagt eller skrevet at vi kan se berggrunnen på 270 meters dyp, ei heller gjennom morenen. Hvorfor NGU hevder dette, og hvordan de har kommet til denne forståelsen, er oss ukjent. Tvert imot, når NGU refererer at vår påståtte dyp til fjell stemmer meget bra med NGUs tolkning av gravimetri (Tassis et al. 2014), så er det fordi vi faktisk tar utgangspunkt i denne tolkningen. Når vi da ser topp morene ned til 30 meter i GPR data, så er det enkelt å beregne morene mektigheten til ca. 240m (270-30=240).
Vi har aldri påstått å kunne se igjennom flere hundre meter med marine leire eller morene.
Diskusjonen rundt oppløsning for GPR-data er interessant, men det er fortsatt et faktum at ligningen som det refereres til er en overforenkling, da det ikke oppgis hvilken frekvens som blir brukt i eksemplet. Variasjonen er illustrert i tabellen under. Tilsvarende oppgir de ikke hvilken permittivitet som blir brukt. Resistivitet er 1/conductivity som er brukt i ligningen for beregning av dybde. De beskriver ikke hvordan de bruker denne. Selve ligningen er meget mer kompleks enn det man kan få inntrykk av i den overforenklingen NGI fremholder. Jamfør produsenten av utstyret Malå GuidelineGeo har deres GX80 HDR, (80 MHz) et maks dyp på 40 meter (100m/μs). Erfaringen fra Orkdal var en oppløsning ned mot 30 meter, verifisert ved systematisk gjennomgang med mer enn 450 sonderinger og tilhørende prøveserier.
Referansen til bruk av resistivitet er også interessant, men misvisende slik det benyttes av NGU. For det første fordrer dette en helhetlig, detaljert sedimentologisk poremodell, da observert resistivitet vil variere i samme litologi avhengig av endringer i poretype og størrelse. Dette er kjent som «the rock-factor» i den ligningen som brukes av petroleumsindustrien over hele verden for å beregne mengden hydrokarboner i reservoaret. Å anta at observerte resistivitet er direkte relatert til saltinnhold er i beste fall naivt, og som det fremgår av arbeidet til NGU selv, i de fleste tilfeller feil for direkte kartlegging av kvikkleire.
Når det gjelder geologisk tolkning av geofysiske data blir det i NGU sin artikkel hevdet at vår tolkning av linjen fra Fannrem er «feil». Referansen er arbeid NGU skal ha utført i området. Uten at vi skal polemisere om dette, så kan vi bare konkludere at NGUs sedimentologiske kunnskap og evne til å tolke geofysiske data sedimentologisk er meget slett når de ikke ser forskjell på deltaiske og fluviale avsetninger (se figuren over).
Det er videre et trist faktum at NGU fortsatt gjennom sitt arbeid demonstrerer en total mangel på kunnskap om systematisk geologisk arbeid i form av sammenstilling og bygging av 4D geologiske modeller.
Dette er standard i petroleumsindustrien verden over, og som Digital Geologi har bidratt systematisk til å videreutvikle de siste 30 årene. Påstanden om at dette arbeidet er «farlig» blir absurd når det kommer fra folk som ikke kan noe om dette eller har arbeidet med det.
Det NGU i praktisk hevder, at alt arbeid på norsk sokkel er farlig fordi man der også systematisk bygger 4D geomodeller som grunnlag for utvikling og sikker oljeproduksjon verden over, faller på sin egen urimelighet.
For Digital Geologi AS
Dr. Erling Igor Heintz Siggerud Lars Edward Rygg Kjellesvik
Se også: geo365.no («Sterkt tvilende til ny metode»)