– Kartet vil være til stor nytte for studenter og forskere som kan bruke det til å forstå hvordan landet ble til, og hvor ressurser og farer skjuler seg i berggrunnen, forteller NGU-forsker Espen Torgersen, i en melding. Torgersen har ledet arbeidet med det nye kartet.
Det nye kartet er den første oversikten over Norges berggrunn i en nasjonal målestokk 1:1 350 000 siden 1984. De største forbedringene er kvaliteten på inndelingen av berggrunnen, en mer moderne utforming, og at mange områder er oppdatert med nyere kartlegging som Finnmarksvidda og Kongsberg–Hønefossområdet.
– Dette kartet er en slags oppsummering av kunnskapen som har blitt kartlagt og forsket frem over mange tiår. Kartet viser at berggrunnen i Norge er ekstremt variert, strekker seg gjennom minst tre store fjellkjeder og spenner over en lang tidsskala på nesten 3000 millioner år. Vi tar det ofte for gitt, men Norges geologiske historie er intet mindre enn spektakulær, sier Torgersen.
Ulike målestokker
Et nasjonalt dekkende berggrunnskart i målestokk 1: 1 350 000 betyr at landets berggrunn er sammenfattet i en grov inndeling med kartnøyaktighet på 1 cm = 13,5 km. For arealplanlegging må man bruke de mer detaljerte 1:50 000 kartene (1 cm = 0,5 km) som dekker omtrent 60 prosent av landet, eller de regionale 1:250 000 kartene (1 cm = 2,5 km) som dekker hele landet, ifølge NGU.
– Det betyr at vi kan se de store sammenhengene i berggrunnen, men det er ikke alle steder vi har gjennomført detaljert kartlegging. Når vi kombinerer kunnskapen fra det landsdekkende kartet med mer detaljert kartlegging kan vi gi samfunnet det beste kartgrunnlaget, forklarer Torgersen.
Berggrunnskartet i 1:1 350 000 skala viser de store geologiske trekkene i landet, og disse kan man oppleve mange steder i Norge. Som for eksempel ved Hallingskarvet, som er et sammenhengende fjellområde.
– Dette er et mektig fjellmassiv nord på Hardangervidda som består av bergarter som ble skjøvet opp og innover hundrevis av kilometer fra nordvest. Dette skjedde for omtrent 420 millioner år siden. Hallingskarvet ble riktignok kartlagt for lenge siden, men er et godt eksempel på hvilke sammenhenger mellom landskap og geologi som man kan lære om ved å studere det nye berggrunnskartet, forteller Torgersen.
En kunnskapskilde
Ifølge NGU har det forrige kartet over Norges berggrunn i nasjonal målestokk vært det mest populære kartproduktet fra NGU gjennom mange år. Også NGUs nye berggrunnskart forventes å ha stor bruksverdi.
– Skoler kan bruke kartet for å lære om mangfoldet av bergarter og hvordan forskjellige deler av landet har blitt dannet til ulik tid. Studenter og professorer ved universitetene kan se dypere inn i de prosessene som har skapt landet og sette sine studier inn i en større sammenheng, sier Espen Torgersen.
For de som driver med utforsking av mineralressurser og byggeråstoff kan kartet hjelpe med å forstå de geologiske sammenhengene rundt viktige forekomster. For eksempel viser det hvordan lignende bergartsenheter som kobbergruvene på Løkken i Trøndelag også eksisterer en rekke andre steder i landet.
Ifølge NGU vil kartet også være til stor glede og nytte for alle amatørgeologene som forståelig nok lar seg fascinere av geologien rundt seg.