
Jeg var på ferie på Gotland sommeren 2021. En fantastisk ferie i utrolig godt sommervær på en flott øy. Masse fint å se, godt selskap, late dager på stranden, herlige solnedganger. Gotland består hovedsakelig av kalkstein og sandstein, og sjøen har formet kalksteinen til merkelige former, såkalte rauker, som står som staur opp av havet. Et flott syn. Dagene fløt sammen og vi mistet raskt kontroll over tiden. Herlig. Sånn skal ferier være. På ferie er det også morsomt å lese lokalaviser. Hva er gotlendinger opptatt av, mon tro? Jamenn fant jeg en Not In My Back Yard-sak der erfaringene er overførbare til Norge.
Lørdag den 16. juli var det to debattartikler og en lederartikkel[1] som omhandlet endrede rammebetingelser for sementproduksjon på øya. I Slite, nordøst på øya, ligger Cementa, HeidelbergCements sementfabrikk, like ved en av øyas mange vakre sandstrender, som jeg har hatt gleden av å besøke.
Brytning av kalkstein til blant annet sement er ifølge Store Norske Leksikon[2] en viktig del av Gotlands næringsliv. Cementa har søkt om fornyet täkttilstånd, noe som har blitt avvist av Mark- och miljööverdomstolen i Sverige, som er andre domsinstans, tidligere i juli 2021. Dermed vil Cementa stå uten tillatelse til å bryte kalkstein fra utgangen av oktober 2021 (senere utsatt til sommeren 2022).
Cementa i Slite dekker ifølge Gotlands Allehandas lederartikkel den 16. juni 75 prosent av Sveriges sementbehov. Lokalavisen er bekymret for farene for akutt byggestopp i Sverige, inkludert problemer med å fundamentere nye vindkraftverk og ny hastighetsbane mellom Stockholm og Gøteborg. «Jeppe» skriver i samme avis at grunnvannet kan erstattes av overflatevann, eller til og med av avsaltet sjøvann.
Han mener at vårt høye forbruk er hovedproblemet, og at «miljømaffian» ikke vil ha «industri eller annat som stör det egna lugnet». Han mener at sementen er nødvendig og at det blir miljøeffekter og samfunnseffekter om virksomheten på Gotland stoppes. Cathrine Andersson er på sin side sterkt bekymret for virksomhetens miljøpåvirkning. Hun mener at bedriften står for systematiske miljøbrudd. Hun nevner dårlig økologisk status i Bogeviken, nitrat fra sprengning, kontaminert vann med mer.
Jeg googler avgjørelsen. Dagens logistik[3] skriver at beslutningen er gjort basert på forhøyet kloridinnhold i vannprøver. Heidelberg Cement har hatt planer om å bygge verdens første CO2-nøytrale sementfabrikk på Slite gjennom «koldioxidavskilning» som jeg forstår er svensk for karbonfangst, og som gitt domstolens beslutning sannsynligvis ikke blir noe av.
Alternativet til sement fra Slite vil være å øke importen, og da kan begrenset logistikkapasitet og svenske standarder gjøre det vanskelig å raskt legge om. Dermed kan byggeaktivitet i Sverige som er avhengig av sement bli forsinket med flere år. Videre er det sannsynlig at den sementen som importeres neppe vil være like klimaeffektiv som den planlagte nye fabrikken.
SVT Nyheter skriver den 26. juli[4] at LKABs gruvebrytning trues av nedstengningen på Gotland. «LKAB får i princip all sin cement från Cementa och enligt LKAB riskerar beslutet att dra undan mattan för bolagets malmbrytning och även hota samhällsomvandlingen i Malmfälten. – Kan vi inte hitta ersättningar till det här innan den sista oktober, och det är inte lätt, talar vi om produktionsbortfall på mellan 50 och 80 procent», sier LKABs kommunikationsdirektör Niklas Johansson til SVT, som videre forteller at LKAB er blant de største kundene, og at sementen går til å sikre gruvene. Dette trues nå av avgjørelsen. Cementa vil klage til høyesterett, men bare å få «prövningstilstånd» kan ta et år.
I begynnelsen av september 2021[5] ser jeg på Cementas hjemmeside at den svenske regjeringen den 10. august har meldt at Cementa får mulighet til å søke om forlengelse til sommeren 2022 for å avhjelpe den akutte sementbristen. Cementa sier i et svar[6] at de vil søke om slik forlengelse, og ser for øvrig etter måter å trygge råstofftilgangen på kort og lang sikt. Kilder i HeidelbergCement sier at Cementa vil søke om ny tilstånd for en kortere periode tre til fire år, og så for en lengre periode på 20 år som vil være en forutsetning for et prosjekt med karbonfangst, tilsvarende som Norcems prosjekt på Brevik i Norge.
Hvorfor skriver jeg om dette? Jo, denne typen situasjon er godt kjent for meg. De siste to årene har jeg fordypet meg i ulike norske eksempler på såkalt Not In My Back Yard – problematikk – i Norge. Jeg har intervjuet motstandere og forkjempere av ulike tiltak som er viktige for samfunnet men som har konsekvenser som oppleves som krevende, særlig lokalt. Jeg er opptatt av hva som betegner disse sakene, hvilke erfaringer kan vi trekke fra dem. Hvordan kan vi møte den neste NIMBY-saken? Hvordan snakker vi sammen, hvordan håndterer vi konflikten.
Mitt dypdykk i lokalavisen på Gotland lørdag den 16. juli 2021 viser at Sverige har en lignende situasjon knyttet til sementproduksjon på Slite. Sementproduksjon er avhengig av kalksteinsbrytning, og dette må gjøres så miljøvennlig som mulig. Jeg presiserer at jeg i hovedsak kjenner den konkrete saken fra denne lokalavisen og fra enkle søk på internett.
Jeg kjenner selskapet HeidelbergCement, som også driver søsterbedriften Norcem i Norge, samt utstrakt pukkproduksjon i begge land, som et seriøst selskap som er oppriktig opptatt av bærekraft. Jeg hadde dem som medlem da jeg var generalsekretær i Norsk Bergindustri.
Mitt prosjekt, som er en bok som skal publiseres våren 2022, «Ikke i mitt nabolag – Hvorfor NIMBY-saker utfordrer det norske demokratiet» vil vise at det fins en rekke grep som kan gjøres for å håndtere disse sakene på en god måte. Ikke alle slike tiltak blir noe av. I siste instans er det myndighetene som bestemmer.
Hensynet til samfunnets behov for krevende tiltak, i dette tilfellet byggebransjens behov for sement som igjen skal brukes til betong skal veies mot hensynet til biologisk mangfold og til grunnvann og andre forhold. Noen ganger vinner hensynet til naturen. Noen ganger får et nei store ringvirkninger som på andre måter kan gjøre det vanskelig å nå viktige miljø- og klimamål.
En viktig forskjell mellom det norske og det svenske systemet er at svenskene har valgt at beslutningene avgjøres av en domstol, mens vi har valgt at myndighetene ved regjeringen og dennes underliggende etater gjør slike vurderinger. Det skal bli spennende å følge utviklingen i sementproduksjon i Sverige, om det fins muligheter for å snu avgjørelsen, eller hva konsekvensene av et nei vil bli på noe sikt.
Min bok kan forhåndsbestilles for lavere pris fram til 15. februar 2022. Les mer om dette her.
ELISABETH GAMMELSÆTER
Bedriftsrådgiver, forfatter av boken «Ikke i mitt nabolag», om «NIMBY på norsk» som kommer ut i mars/april 2022
[1] Jeg har tatt mobiltelefonbilder av disse artiklene fra papiravisen
[2] https://snl.no/Gotland
[3] https://dagenslogistik.se/cementa-far-inte-fortsatta-kalkbrytning-i-slite/
[4] https://amp.svt.se/nyheter/lokalt/norrbotten/lkabs-brytning-hotas-vid-stangning-av-kalkbrott
[5] https://www.cementa.se/sv/regeringens-cementbesked-viktigt-men-inte-tillrackligt
[6] https://www.cementa.se/sv/cementa-svarar-pa-regeringens-nya-lagforslag-om-tillstand-for-kalkstensbrytning
1 kommentar
I appreciate the author’s comments and recognition that trade-offs are required to maintain the standard of living we all have become accustomed to living. One component of the argument not fully discussed in the NIMBY article is exactly what NIMBY means: the persons against a mining or other industrial activity uses environmental arguments in place of their real reason for opposing a business or activity. They are perfectly willing to accept that business activity somewhere, anywhere so long as it is not in their neighborhood! Even it is operated in a best practices way.