«Adepth Minerals ønsker at Norge kan videreutvikle kompetanse og bli et foregangsland i verden for ansvarlig og bærekraftig utvinning av mineraler,» skriver selskapet i sin høringsuttalelse til forslaget om konsekvensutredningen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
geo365.no: «Sikter mot 2023«
Bakgrunnen er at regjeringen har besluttet å igangsette en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i henhold til havbunnsmineralloven. Nå foreligger høringsuttalelsene til forslaget på konsekvensutredning.
Adepth Minerals begrunner sitt synspunkt med at selskapet «er positiv til at FNs bærekraftsmål [og at disse] er et premiss for åpningsprosessen», og at «Det derfor vil være av betydning at konsekvensutredningen også forsøker å belyse internasjonale konsekvenser av å ikke (vår utheving) bedrive mineralvirksomhet på norsk sokkel, relatert til tema som geopolitikk, helse miljø og sikkerhet, [samt] rammebetingelser og korrupsjon».
«Sulfidforekomster er påvist langs den norske delen av Den midt-atlantiske spredningsryggen (MASR). Der er de dannet av dagens og tidligere tiders vulkanske aktivitet knyttet til havbunnsspredningen. Forekomster tilgjengelige for utvinning vil kunne finnes innenfor et belte langs spredningsryggen der de ikke har rukket å bli for dypt begravet av sedimenter.»
«Forekomstene av manganskorpe er påvist på undervannsrygger og fjell som stikker opp over havbunnens sedimenter. Disse ryggene og fjellene av fast berggrunn er i sin tid også dannet av vulkanismen knyttet til havbunnsspredningen. Forekomster tilgjengelig for utnyttelse kan dermed finnes overalt der bart fjell stikker opp.»
Adepth Minerals foreslår også at det rettes ett ekstra søkelys på at tilgang til marine mineraler og metaller er geopolitisk viktig.
NGU med kritiske anmerkninger
Norges geologiske undersøkelse (NGU) tenker i de samme baner og skriver i sin uttalelse at institusjonen er opptatt av ressursbehov og ressurspotensial for mineralressurser i den nærmeste framtid».
NGU stiller seg imidlertid kritisk til at «mineralutvinning på havbunnen er nødvendig for å opprettholde den globale forsyningen på en rekke metaller» og skriver med rene ord at dette «er et premiss som er omstridt».
NGU henviser blant annet til kobberreserver – og ressurser der «reservene historisk sett [har] vært identifisert for ca. 30 års produksjon og ressurser oppgraderes kontinuerlig til reserver». Også for omtalen av kobolt er NGU kritisk og hevder at kobolt ikke er «et sentralt metall for denne typen forekomst».
NTNU reagerer også på påstanden om at det blir «tomt for metaller». «Det er ikke tilfellet. Det er kun snakk om at man må drive på lavere gehalter og med større uttak av gråberg. Utvinning på land vil dermed medføre store (større enn i dag) konsekvenser og miljøavtrykk. Dette understreker viktigheten av å inkludere konsekvensene av landbasert mineralutvinning i denne analysen.» påpeker NTNU.
Fåvne
«Observatoriet som UiB planlegger er en viktig og god ide og NTNU støtter etableringen av et slikt observatorium. Det understrekes i planprogrammet at observatoriet skal opprettes ved Fåvne, som er et aktivt felt. Det skrives andre steder i dokumentet at fremtidig mineralutvinning vil skje ved inaktive felt. NTNU foreslår at man parallelt med etableringen av observatoriet som planlegges av UiB også etablerer et observatorium i statlig regi ved et eller flere inaktive felt.» NTNU i sin høringsuttalelse.
Vi må differensiere
Equinor, som begynte arbeidet med å opparbeide seg kunnskap om kommersielle spørsmål, teknologiske utfordringer og bærekrafts- og miljøsidene ved leting og utvinning av havbunnsmaterialer i 2015, skriver i sitt tilsvar at leting og utvinning av havbunnsmineraler i norsk sektor kan bli «et grunnleggende element i å utvikle nye verdikjeder og modne en ny industri basert på norsk offshoreteknologi og eksisterende kompetanse i landbasert industri», og at «industrien vil kunne ha potensial til å ekspandere til det internasjonale markedet».
Videre påpeker Equinor at det er betydelige forskjeller i forhold i miljøpåvirkning fra de to typene havbunnsmineraler som er aktuelle i norske farvann – sulfider og manganskorper.
Konsekvensutredningen bør derfor vurdere hvorvidt disse to typene av mineraler skal håndteres på forskjellige måter.
Equinor fremhever også at det er betydelige forskjeller mellom de biologiske samfunnene som lever på aktive, varme kilder kontra de som lever på ikke-aktive kilder. Konsekvensutredningen bør fokusere på å bedre forståelsen av faunaen rundt de ikke-aktive kildene.
NCS Exploration – Deep Sea Minerals
October 20-21, 2021
Selected Keynote: John Parianos, Manager Exploration, Nautilus Minerals: «Key challenges, and some potential solutions in SMS exploration»
Geologisk forståelse
NTNU har også en interessant kommentar som går på hvordan vi forstår mineralansamlingene i dyphavet. SMS-forekomster, hevder forskerne i Trondheim, er langt mer enn grushauger: Forekomstene består også av en «tilførselssone som kan ha betydelige gehalter (vekt-% av metall) og tonnasjer. Dette vet man fra analoge forekomster på land og tilsvarende forekomster som er boret opp på havbunnen (f.eks. TAG)».
Det etterspørres derfor at konsekvensutredningsprogram har en aktivitet der man søker å styrke kunnskapen om forekomstgeometri. Til dette, mener NTNU, trengs omfattende boring og bred bruk av geofysiske verktøy som høyoppløselig seismikk, elektromagnetiske målinger, gravimetri og / eller magnetometri.
Konsekvensutredningen skal være klar til 2. kvartal 2023.
Oljedirektoratets oppfatning av området der de geologiske betingelsene er til stede for å påvise økonomisk interessante forekomster av polymetalliske sulfider og manganskorper. Utredningsområdet for konsekvensutredningen er markert i brunt og utgjøre 592 500 km2. Dette tilsvarer ca. hundre Nordsjø-kvadranter. Utredningsområdet er generelt dypere enn 1500 meter og går ned til 4000 meter. Kilde: OED
1 kommentar
NGU har IKKE skrevet at manganskorper ikke er er koboltførende! Manganskorper er et viktig globalt reservoar for kobolt, akkurat som noduler. I høringsteksten beskriver OED derimot selv manganskorpene på norsk sokkel som koboltfattige, og sulfidforekomstene langs midthavsryggene vil neppe bli viktige kilder til kobolt. Dermed blir kobolt et lite naturlig omdreiningspunkt i en tekst som skal handle om hvordan norske havbunnsmineraler skal spille en rolle i fremtiden.