Kobber, litium, nikkel, kobolt og sjeldne jordartsmetaller (REE).
Ifølge IEAs ferske rapport – «The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions» – er det i hovedsak disse fem metallene det dreier seg om: De spiller alle en stor rolle i teknologi som kan gi oss fornybar energi og lede oss inn i Det grønne skiftet.
«The shift to a clean energy system is set to drive a huge increase in the requirements for these minerals, meaning that the energy sector is emerging as a major force in mineral markets». IEA
Vi legger spesielt merke til:
- Kobber, der Nussir er klar til å bygge sin gruve i Repparfjord
- Litium, der Nordic Mining har sterk eierinteresse i en planlagt gruve i Finland
- REE, der REE Minerals har påvist store ressurser i Fensfeltet (geo365.no: Fensfeltet – en europeisk ressurs»)
Samtidig vet vi at den raskt økende interessen for fornybar energi (sol- og vindkraft) og elektriske biler, og medfølgende krav om utbygging av strømnettet, fører til økt etterspørsel etter kritiske metaller som Det grønne skiftet er helt avhengig av.
Økningen i bruk av fornybar energi gir en signifikant økning i bruk av mineraler. Kilde: IEA
Metaller for Det grønne skiftet
- Batterier: Kobber, litium, nikkel, kobolt, mangan og grafitt
- Elektriske biler og vindturbiner: Kobber og REE
- Strømnettet: Aluminium og kobber
Kilde: IEA
Så må vi huske på at Nordic Minings gruve i Engebøfjellet inneholder store mengder rutil (TiO2), og at titan også er et kritisk råstoff. I tillegg har Norge Mining en pågående letekampanje på de kritiske råstoffene fosfat, vanadium og titan (geo365.no: «En gigantisk mineralforekomst»).
Det interessante er at Norge kan spille en rolle i forsyningssikkerheten for flere av disse kritiske råstoffene, der kritisk råstoff er definert som å ha stor samfunnsøkonomisk verdi, men som kan være utsatt for forsyningsrisiko.
«Kritiske råmaterialer er økonomisk og strategisk viktige for den europeiske økonomien, men som samtidig har høy risiko knyttet til forsyningen.» Listen over EUs kritiske råstoffer viser at REE har spesielt høy forsyningsrisiko.
geo365.no:
Høy produksjon i få land
Til forskjell fra olje- og gassressursene som er fordelt på alle kontinenter, om enn med en sterk overvekt i Midtøsten, Russland og USA, er klodens mineralressurser i langt større grad ujevnt fordelt.
Ta for eksempel litium, kobolt og sjeldne jordartsmetaller (REE), hvor tre nasjoner står for tre fjerdedeler av produksjonen. Kongo (DRC) stod for eksempel for 70 prosent av koboltuttaket i 2019, mens Kina stod for 60 prosent av REE-uttaket. Videre domineres litiumproduksjonen av tre land som til sammen supplerer verden med opp mot 90 prosent av etterspørselen (Australia, Chile og Kina).
Enda verre blir bildet hvis vi ser på hvor de ferdige produktene (metallene) kommer fra. For de kritiske metallene kobber, nikkel, kobolt, litium og REE, dominerer Kina fullstendig. Sagt med andre ord: Både EU og verden har gjort seg sterkt avhengige av at Kina er en stabil eksportør.
IEA påpeker også at det meste av produksjonen kommer fra regioner med «low governance score» og/eller høy utslippsintensitet.
Gitt dette bakteppet med produksjon i få land, er det lett å forstå at EU er bekymret for framtidige leveranser av visse metaller, og med en horisont på fem år, er det – ifølge IEA – ingen grunn til å tro at dette bildet endrer seg, noe som selvsagt har sammenheng med hvor lang tid det tar å modne et mineralfunn fram til produksjon.
Produksjonen av mange kritiske mineraler er sterkt konsentrert om få land, og skiller seg på den måten fra olje og gass. Kilde: IEA
Lang ledetid
IEA viser at ledetiden fra funn til produksjon – på global skala – i snitt er 16 år. Det aller meste av tiden (12,5 år) er relatert til leting og mulighetsstudier.
Både Nussir og Nordic Mining kan alt om dette. Det aktive arbeidet med å avgrense allerede påviste forekomster i hhv. Finnmark og Vestland – boring, geologiske evalueringer, kamp mot byråkratiet og interessegrupper og mulighetsstudier – har tatt mer enn 15 år.
Dette forteller noe om hvor viktig det er å lete etter mineraler og modne eventuelle forekomster i lang tid før behovet for slike mineraler blir overhengende.
Norge som ledestjerne
Andre har hevdet at Norge – på lik linje med petroleumsvirksomheten – kan være et foregangsland når det gjelder miljøvennlig gruvedrift.
Vel vitende om at gruveindustrien har usedvanlig mange svin på skogen rundt omkring i verden, vil det derfor være et globalt gode at to nye forekomster nå blir satt i drift. Nordic Mining og Nussir har allerede vist at de kan gjøre en forskjell.
Motstanderne av ny gruvedrift på norsk jord bør ta dette inn over seg.