18. mars la Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Trøndelag fylkeskommune frem splitter nye geologiske kart og data gjennom samarbeidet Trøndelagsprogrammet.
– Trøndelag har i dag fått et betydelig geologisk kunnskapsløft! Vi håper våre ferske geologiske kart og data vil synliggjøre for privat industri, offentlig forvaltning, turistnæring, reiseliv, utdanning, osv. at Trøndelags geologi gir store muligheter for grønn nærings- og samfunnsutvikling, sier May Britt Myhr, direktør i NGU i en pressemelding.
De nye datasettene er fordelt på temaene industrimineraler, metaller, naturstein, byggeråstoffer, berggrunn og geologisk arv. Geologiske ressurser utgjør altså den største delen av de nye dataene, og NGU bemerker at mange av mineralene og metallene er nødvendige for det grønne skiftet.
De aller fleste metallmalmforekomstene i Trøndelag er kobber-, sink-, bly- og jernholdige sulfider. Disse forekomstene er kjent som vulkanogene massive sulfidmalmer (VMS) og noen av de inneholder også kobolt og platina.
I Trøndelag finner vi påviste forekomster i blant annet Løkkenområdet og Røros- og Grongdistriktene.
Økt interesse for metallforekomster
NGU påpeker at interessen for malmleting i Trøndelag har økt de siste årene, og at mye av interessen skyldes at VMS-forekomstene også inneholder bimetaller som er kritiske for elektrifiseringen av samfunnet, deriblant kobolt, indium, germanium, thallium, tellur etc.
I brosjyren Metaller i Trøndelag, skriver NGU at leteselskapene første og fremst har drevet aktivitet knyttet til de kjente malmdistriktene Løkken, Ålen-Tydal, Meråker, Verdal og Grong. Selskapene har fremstilt 3D-modeller og benyttet nye geofysiske målinger for å få bedre forståelse av geologien.
Geofysiske bakkemålinger og geokjemisk prøvetaking er gjennomført, men så langt er det gjort få kjerneboringer.
NGU trekker frem planene til Bluelake Mineral som interessante. De har planer om å starte opp samtidig drift av forekomstene Joma (Grong) og Stekenjokk (rett over grensen i Sverige). Selskapet ønsker å benytte anlegget i Røyrvik for felles prosessering av malmene fra begge forekomstene.
De har gjort en ny malmberegning som viser at antatte gjenværende ressurser i Joma er 5,7 millioner tonn med 1,55 prosent kobber og 0,82 prosent sink.
Industrimineraler og byggeråstoffer
Blant trønderske industrimineraler, har NGU kartlagt dokumenterte forekomster, prospekter og registreringer av blant annet kalkstein og kalkspatmarmor, kvarts og kvartsitt, talk og magnesitt, olivin, grafitt og feltspat.
Industrimineraler har en lang rekke bruksområder, blant annet som fyllstoff i maling, papir og plast, til keramikk, elektronikk, fornybar energi og konstruksjonsarbeid.
Byggeråstoffer inkluderer sand, pukk og grus. I Trøndelag er det i dag 220 forekomster i drift, og de siste 15 årene har pukknæringen vært i vekst, mens solgt tonnasje av grus har vært stabil.
NGU klassifiserer forekomstene etter forekomstens betydning for nåværende og fremtidig forsyning av byggeråstoff. I Trøndelag er det seks grusforekomster og seks pukkforekomster av nasjonal betydning.
Alle seks temaer er tilgjengeliggjort i pdf-format på nettsiden Om geologien i Trøndelag.
Målene med Trøndelagsprogrammet er:
1) Kunnskapsløft for næringsutvikling. Samle, oppdatere og modernisere informasjon om ressurser i Trøndelag, og se på mulighetene for å finne og utvikle dem
2) Kunnskapsløft for bærekraftig forvaltning av framtidige ressurser. Oppdatere og tilrettelegge informasjon om mineralske ressurser, som redskap i arealforvaltning og langsiktig planlegging
3) Ny datainnsamling og kartlegging. Bidra til å fylle ut manglende dekning av Trøndelag av viktige geologiske data
4) Nettverk for utvikling. Etablere og drive nettverk mellom kommuner, fylkeskommune og næringsliv knyttet til utvikling og forvaltning av framtidige ressurser
5) Kunnskap om landskap. Se på landskapsutvikling i Trøndelag som immateriell verdiskaper i et bærekraftig reiseliv