– Dagens turister vil ha kunnskap. Det er ikke nok å servere dem en mengde bilder. Derfor har jeg lenge hatt et ønske om å gi ut en bok der tekst og bilder blir kombinert.
Solfysiker Pål Brekke, med spesialekspertise på nordlys, presenterte sin nye bok Historien om nordlyset til akkompagnement av både vakker harpemusikk og flotte bilder. Slik gjorde han bokbadet sitt til en aldri så liten kunstopplevelse.
Nordlyset har gjennom tusener av år vært en kilde til både undring og overtro. Forklaringene på fenomenet har derfor vært mange og fantasifulle. Samene har blant annet trodd at lysene var ånder som kunne bortføre eller drepe den som ikke viste respekt. Ifølge Brekke omtaler samene fortsatt nordlyset som «lyset vi kan høre», men, mener han, dette kan umulig være riktig siden lyset oppstår i et vakuum. Likevel forskes det på om det kan være noe i det samene mener de observerer.
Den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei (1564-1642) var den første som tok i bruk uttrykket «borealis aurora». Siden 1621 har det spektakulære fenomenet blitt referert til som Aurora Borealis – «demring i nord». Den svenske vitenskapsmannen Anders Celsius fikk (dessverre?) ikke gjennomslag for Luminus Borealis – – «nordlig lys» – som lå tett opp til det norrøne navnet for nordlys.
De første vitenskapelige forklaringene ble forsøkt tidlig på 1700-tallet, og en norsk astronom – Christopher Hansteen – var den første som forstod at nordlyset opptrer som en sammenhengende ring rundt den geomagnetiske nordpolen.
– Det var Kristian Birkeland som løste gåten, men ingen trodde på ham, forteller Brekke.
– Selv etter at han sannsynliggjorde teorien med å bygge en enkel modell av solsystemet, var de aller fleste skeptiske. Det kuriøse er at lærebøker benyttet ved Universitetet i Oslo også neglisjerte forskningsresultatene hans.
Birkeland (1867-1917) fikk imidlertid sin velfortjente anerkjennelse i 1994 da portrettet hans ble valgt til å pryde forsiden på de norske 200-kronersedlene.
– Nedturen kom i fjor da han ble byttet ut med en torsk.
Brekke minnet i sin presentasjon om at Norge er det perfekte landet for å observere nordlys. Først og fremst ligger våre nordligste landsdeler på riktige breddegrader for å dekkes av nordlysovalen. Flere andre land gjør det også (Sverige, Finland, Grønland, Canada, Alaska og Russland), men Norge skiller seg ut fordi vi har tett med flyplasser i Nord-Norge, det er nok av steder å overnatte, og vi har et mildt klima.
Skal du planlegge en tur til nordlyset, er det lurt å laste ned en eller flere av de mange appene som forteller alt du trenger å vite om når og hvor det er nordlys.
– Tålmodighet er også viktig, presiserte Pål Brekke.