Ved utgangen av 2019 var det 25 nedstengte felt på norsk sokkel. Men – for å si det med den nye oljedirektørens (Ingrid Sølvberg) sine egne ord da hun presenterte Sokkelåret 2019 – «av og til blir det nytt liv i gamle travere» – og noen står til og med opp fra de nedstengte.
Fugl Phoenix x 2
Oljefeltet Tor, som ligger i Ekofisk-området, er et godt eksempel. Etter planen skal produksjonen på Tor starte opp igjen ved utgangen av 2020. Feltet ble påvist i 1970, og første Plan for Utbygging og Drift (PUD) ble godkjent i 1973.
Da har det bare gått fem år siden produksjonen ble avsluttet i 2015. Status var den gang at operatøren gjennom 37 år hadde klart å få ut 237 millioner fat o.e. (70 prosent var olje), men myndighetene la noen føringer for å godkjenne den foreløpige nedstengningen, og det førte til at en ny PUD ble levert i 2019.
Forklaringen på «nytt liv» er ny teknologi som ikke var tilgjengelig da feltet ble bygd ut. Den nye planen omfatter 2 havbunnsrammer inkludert 8 horisontale produksjonsbrønner knyttet til Ekofisk-senteret. Reservoaret inneholder olje og gass i oppsprukket kritt av sen kritt alder i Torformasjonen og av tidlig paleocen alder i Ekofiskformasjonen.
Også på Yme i Egersundbassenget skal produksjonen starte opp igjen i 2020. Den første produksjonsperioden var fra 1996 til 2001 med Statoil som operatør. Det ble da produsert 113 millioner fat olje. Endret PUD for en ny utbygging av feltet ble godkjent i 2018 med Repsol som operatør. Planen er å gjenbruke de 9 brønnene som ble forboret i perioden 2009-2010. I tillegg skal det bores 6 nye brønner for å produsere ytterligere 65 millioner fat olje fra feltet. Yme var for øvrig det første nedstengte oljefeltet på norsk sokkel som ble vurdert gjenåpnet.
Vi har tidligere skrivet om feltet Frøy der Elf stengte ned etter å ha produsert 35 millioner fat olje gjennom seks år. Nye beregninger viser at det kan være mulig å ta ut ytterligere 54 millioner fat, og Det norske la i sin frem en PUD. Den er foreløpig ikke realisert. Aker BP (operatør) og Lotos er lisenshavere.
Øker reserver og levetid
Sølvberg trakk også fram Balder (produsert siden 1999) og Statfjord (produsert siden 1979) som eksempel på «gamle travere».
I fjor høst ble det kjent at Vår Energi, som overtok operatørskapet etter ExxonMobil på Balder-feltet, har planer for å øke reservene med 136 millioner fat (fra opprinnelig 540 millioner fat). De ekstra fatene skal selskapet få tak i ved å bore 13 produksjonsbrønner og 1 injeksjonsbrønn (geo365.no: «Balder øker reservene»).
For å realisere planene har Vår Energi investert i ny seismikk.
Dertil har Equinor nettopp fortalt at produksjonen fra Statfjord-feltet skal fortsette i enda 20 år til. Bak vedtaket ligger en omfattende kartlegging av undergrunnen som viser at det gjenværende potensialet i Statfjord-området fortsatt er stort. Den opprinnelige planen var å stenge ned i 2022.
Produksjonen fra Statfjord skal forlenges gjennom blant annet å modne nye reserver til utvinning, og fram til 2030 skal det bores 100 nye brønner. I Equinors pressemelding om saken står det mye om hvor mye selskapet skal redusere CO2-utslippene, men det står (dessverre) ingenting om hvor mye mer olje som skal presses ut av feltet.
Statfjord har så langt gjennom levetiden produsert 5,1 milliarder fat o.e.