Da mineralloven kom måtte alle mineraluttak av betydning søke Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon. Direktoratet har i årene etter søknadsfristens utløp hatt hendene fulle med å behandle alle søknadene som kom inn. Direktoratet har etterlyst bedre og mer fullstendige søknader, mens bedriftene på sin side har etterlyst bedre dialog med direktoratet om hvordan de skal innrette seg etter loven.
Direktoratet for mineralforvaltning har fått nesten sju millioner ekstra på årets statsbudsjett. Regjeringen vil at pengene skal brukes til å “bistå mineralnæringen med å innrette prosjektene på en mer bergfaglig måte”. To nye veiledere skal ansettes for å veilede næringen. Det er svært positivt, mange bedrifter har etterlyst informasjon og dialog med direktoratet i prosesser knyttet til driftskonsesjoner og annet.
Den norske mineralnæringen består av ganske få store bedrifter og veldig mange små. Rundt 20 bedrifter har omsetning over 100 millioner, mens flere hundre bedrifter har en årlig omsetning på mindre enn én million kroner. Da sier det seg selv at det er store forskjeller mellom bedriftene hva gjelder ressurser og kompetanse knyttet til lovverk og mulighet til å følge pålagte dokumentasjonskrav. De mange små bedriftene gjør god dialog med direktoratet ekstra viktig. Selv om det er de store mineralprosjektene som tar mye av oppmerksomheten, jobber de fleste i næringen i et lite eller mellomstort pukkverk.
Behovet for bergfaglighet, sikkerhet og skånsomme uttak gjør at direktoratet spiller en nøkkelrolle i utviklingen av den norske mineralnæringen. Det er det som definerer detaljene i mineralloven, og det er det som fører tilsyn for å påse at produksjonen er i henhold til konsesjonsbetingelsene.
Både bransjen og direktoratet har alt å vinne på å ha en god dialog og å hjelpe hverandre. Jo bedre søknader direktoratet får inn, jo mindre tid må de bruke på å etterlyse dokumentasjon, kart og annet. Bransjen på sin side har behov for veiledning og hjelp både i utforming av konsesjonssøknader og oppfølging av pågående drift.
I Norsk Bergindustri har medlemmene særlig to ønsker fra direktoratet: for det første ønsker medlemmene bedre dialog og veiledning, og for det andre vil de gjerne ha hyppigere tilsyn. Med økningen i årets budsjett ser det ut til at det første ønsket kan bli oppfylt. Med tiden håper vi at det også blir rom for flere stedlige tilsyn.
Vi har forståelse for at den voldsomme bunken av søknader om driftskonsesjoner har lagt sterke begrensninger på annen aktivitet i direktoratet, særlig når vi vet at det parallelt har pågått et omfattende digitaliseringsarbeid knyttet til blant annet kartløsninger. Likevel er tilsynsaktiviteten svært viktig, særlig rettet mot produsenter av byggeråstoff. Det må aldri lønne seg å ta snarveier. Hyppige tilsyn er et sentralt virkemiddel med tanke på sikkerhet, miljø, bransjens samfunnsansvar og den interne konkurransesituasjonen mellom ulike produsenter.
Både bransjen og direktoratet er i utvikling. Styrket dialog mellom myndighet og næring er svært positivt, og vi ser fram til videre samarbeid med Randi Skirstad Grini og de andre i DMF.
ANITA HELENE HALL
Innlegget stod på trykk i GEO 01/2019.