Equinor boret tørt på prospektet 7322/6-1S (Shenzhou) i Barentshavet (expronews.com: “Another blow for the Barents Sea”). Det er trist for Equinor, men i høyeste grad også for nasjonen Norge. Verdien av Barentshavet som petroleumsprovins er nå ytterligere nedskrevet (geo365.no: «Fortsatt klokketro på Barentshavet»).
Undersøkelsesbrønnen hadde to mål: sandsteiner av trias alder (Snaddformasjonen) og karbonater av paleozoisk alder (Ørnformasjonen). I tillegg påtraff brønnen sandsteiner av sen trias til midt jura alder (Realgrunnenundergruppe).
Iht. Oljedirektoratets pressemelding er brønnen klassifisert som tørr, men i det øverste av to lag i Snaddformasjonen (tolv meter tykt) var det spor av hydrokarboner. Dette er interessant i lys av at brønnen ble boret helt i ytterkanten av det vi ble ledet til å tro var en sterk EM-anomali relatert til prospektene i Snaddformasjonen (geo365.no: «Avgjørende boring i Barentshavet»).
Anomalien var spesielt interessant tatt i betraktning av at partnerne Aker BP og Lundin mente at det i beste fall kunne bli et svært stort funn (opp mot 500 millioner fat) og dermed blant de største i verden i år.
Hvor stor del av ressursanslagene som var knyttet til trias, vet vi imidlertid ikke.
I en artikkel på expronews.com («Large discoveries in the Triassic are still possible») forklarer EMGS at den beskrevne anomalien ikke falt sammen med lukningen på strukturen, og at den heller ikke er mye sterkere enn bakgrunnsresistiviteten. Slik sett kan vi kanskje konkludere med at det i forkant av boringen ikke var spesiell grunn til å være optimistisk …
Ikke langt unna er imidlertid sterke anomalier. Det skal bli interessant å se om noen har mot til å teste ut disse. Eller var Shenzhou spikeren i kisten for trias?