Etter at Statoil måtte forlate Blåmann-prospektet før hovedmålet var nådd, ble 7219/9-2 Kayak spuddet tidlig i juni.
Norsk Hydro boret «updip» på den samme strukturen for 30 år siden med brønn 7219/9-1. Letemodellen var den samme som for Skrugard (GEO 01/2012; «Innertier for optimistene«) og Havis med jura reservoar i roterte forkastningsblokker.
Hovedprospektet denne gang er kritt reservoar, og vi må tro at interessen for prospektet skyldes den sterke EM-anomalien som antyder hydrokarboner både i kritt og jura.
I fall det blir gjort et funn, vil EMGS få en fargerik fjær i hatten for sin teknologi.
EMGS skriver dette om prospektet: «The prospect is located in Cretaceous to Upper Jurassic syn-rift deposits within the north-south trending Bjørnøyrenna fault complex. During the rifting, marine clay and possible clastic marine rocks from local and distal provenance have been deposited. This could provide reservoirs within clay deposits forming a stratigraphic trap, possibly also with a structural component from small local faulting. The prospect lies within a proven working hydrocarbon area with a known Upper Jurassic source rock. Both source rock and sands within the Cretaceous are also proven from wells in the area. However, well 7219/9-2 will be the first well drilling through the syn-rift layers».
Store volumer
Videre skriver EMGS at «the syn-rift deposits around the well location is covered by a resistive anomaly identified from the 3D CSEM data, where the well is placed just at the rim of the weakest part of the resistive anomaly», og antyder samtidig at et funn – basert på anomaliens størrelse – kan inneholde opp mot 350 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter.
EMGS presiserer at prospektet består av en stratigrafisk felle og påpeker at «from seismic data alone it is difficult to identify fluid related acoustic responses within the stratigraphic trap», men at EM-data kan være til hjelp «since high resistivity in hydrocarbon reservoirs are not expected to be different for a stratigraphic and structural trap given the same reservoir quality properties».
Litt edruelighet hører imidlertid hjemme før vi blir for euforiske. EMGS skriver derfor følgende: «Unfortunately, high resistivity within a sedimentary basin is not only associated to hydrocarbon filled reservoirs, but to all lithology which lack brine; e.g. low porosity clastics, carbonates and mature source rocks. The syn-rift package being penetrated by Well 7219/9-2 has never been drilled before, and the presence of such high resistivity lithologies is uncertain. For example, the presence of poorly sorted conglomeratic rocks would be a likely event in such syn-rift deposits. Therefore we perceive the risk of such CSEM false positives to be moderate to high«.
Play opener
Hvis det blir gjort et funn, kan denne brønnen vise seg å representere en «play opener» ettersom EMGS har indentifisert «a number of similar Cretaceous and Upper Jurassic stratigraphic leads where resistive anomalies are observed together with stratigraphic traps».
Vi krysser fingrene!
GEO 04/2015:
Sterk, utestet anomali
Det samme gjelder en sterk anomali nedflanks for en tørr brønn med masse spor av olje på Polheim Sub-plattform. Her har EMGS definert et stratigrafisk prospekt og gitt det navnet Icebreaker (Statoil kaller det altså Kayak).
– Brønn 7219/9-1 ble boret av Norsk Hydro og avsluttet i 1988 med status som tørr brønn. Støformasjonen hadde imidlertid 110 meter med gode spor av olje, så det er liten tvil om at også den brønnen ble boret i et område hvor olje og gass har blitt generert, forteller Stein Fanavoll. (Fanavoll er permittert fra EMGS)
– Det interessante er at vi her ser en sterk anomali strukturelt lavere på strukturen enn der brønnen ble boret, men også i et høyere stratigrafisk nivå. Det vi ser for oss er stratigrafiske feller i øvre jura og nedre kritt.
I dette tilfellet er bortforklaringen Fanavoll møter at anomalien skyldes resistive, øvre jura skifre. Men så langt er det ingen som har klart å påvise at øvre jura kildebergarter har en transvers resistans som er så høy at den kan gi en så sterk anomali som fremkommer i disse dataene.
– Jeg er ikke sedimentolog, men det er vel god grunn til å tro at mektighetsøkningene i de vifteformede synrift-avsetningene over Støformasjonen skyldes dumping av sand som kommer fra høyden i øst, sier Fanavoll, med referanse til at en slik modell for avsetning av reservoarsand er velkjent flere andre steder på norsk sokkel.
Han ønsker seg derfor en brønn øst for 7219/9-1 som undersøker potensialet i den sekvensen som ikke ble boret av Norsk Hydro. I beste fall vil den påvise produserbar olje i øvre jura og/eller nedre kritt synrift sandsteiner. I verste fall vil den gi ny og verdifull kunnskap om bruk av EM-teknologien.
Nå borer Statoil den brønnen som Fan avoll ønsket seg.
LES OGSÅ «RULL OG RØYS OM LOFOTEN«