– En eierpost på 0,554 prosent i Ivar Aasen-feltet dekker kontorutgiftene våre, spøkte Erik Haugane, CEO i OKEA, da ha fortalte om selskapets strategi på konferansen NCS Prospects («The Exploration Strategy Conference») i Stavanger 1. og 2. november.
GeoPublishing var arrangør i samarbeid med Rystad Energy og hadde samlet 26 foredragsholdere til å snakke om fremtiden på norsk sokkel. Gjennom 2 dager fikk 130 deltakere ta del i letestrategier for et stort mangfold av selskaper.
Men OKEA skal ikke lete. Selskapet var likevel invitert. Det representerer et interessant tilskudd på norsk sokkel, og kanskje en ny trend.
OKEA (GEO 08/2015; «Satser på leverandørene») er et akronym, der de enkelte bokstavene er forbokstaven i de fire gründernes fornavn (O for Ola (Borten Moe), K for Kjell (Evensen) E for Erik (Haugane) og A for Anton (Tronstad), og per i dag har selskapet kjøpt seg inn i rettigheter på 3 felt: Yme (10 %)[1], Grevling (30 %) og Ivar Aasen.
– Når det gjelder Yme var utgangspunktet vårt at det var forboret en rekke produksjonshull, men at det var nødvendig med en ny produksjonsløsning. Nå er det vår løsning som er grunnlaget for PUD («Plan for Utbygging og Drift»), fortalte Haugane, og la til at selskapet samarbeider tett med operatøren Repsol.
Produksjon er best
Til forskjell fra de andre oljeselskapene på norsk sokkel er ikke OKEAs forretningside å utnytte de skattemessige fordelene ved å lete etter nye olje- og gassforekomster. I stedet vil selskapet gripe fatt i de funnene som allerede har blitt gjort, men som av forskjellige årsaker ikke har blitt bygget ut.
– Historiske data viser at 90 prosent av produksjonen er bedre enn antatt i PUD. Feltene lever lenger og produser mer enn først antatt. Til sammenligning er leting alltid dårligere. Geologene estimater før boring er alltid større enn det som blir anslått etter boring, sier seriegründeren som har erfaring med oppstartsselskaper fra PGS, Pertra og Det norske.
Oljen i Troll er kroneksemplet. Der er det produsert fire ganger så mye olje som anslått i PUD. Det er I slike sammenhenger også vanlig å trekke frem Ekofisk der utvinningsgraden opprinnelig var estimer til 18 prosent. 45 år etter oppstart er anslaget over 50 prosent. Men rekken av felt som har levert bedre enn forventet er lenger enn lang, og i OKEA gambler de på å lange produksjonshaler basert på smarte, tekniske løsninger.
Haugane trakk frem oljefeltet Varg som et eksempel han kjenner svært godt. Pertra, med Haugane som sjef, kjøpte feltet for 6 kroner fra Norsk Hydro som hadde planer om å stenge det ned. Da var det produsert 35 millioner fat olje. I dag er det produsert 100 millioner fat. For bragden med å vitalisere feltet fikk Haugane utnevnelsen Oilman of the year fra Society of Petroelum Engineers.
Trenger mangfold
Samtidig ser han et behov for flere aktive operatører for å opprettholde aktiviteten. Det landet trenger er en rekke med kostnadseffektive og konkurransedyktige selskaper.
– I 2015 hadde vi 37 operatører på norsk sokkel, og i 2016 har antallet minket til 26. Det som er skremmende er at bare 6 har planer for utvikling av felt.
– Derfor er det rom for OKEA i dette landskapet, og med 200 millioner dollar fra investeringsselskapet Seacrest og en smal organisasjon med svært erfarne fagfolk kan vi være et godt alternativ til tunge, internasjonale organisasjoner.
Et annet poeng som Haugane trakk frem er at produktiviteten øker med diversiteten. Dette har man sett i andre typer industri, men erfaringen i oljeindustrien er at kostnadene øker kraftig.
– Derfor tror vi norsk sokkel trenger selskaper som OKEA. Oppgaven vår er å identifisere funn som ikke er utviklet, men som likevel kan være lønnsomme, og deretter komme med forslag til utbyggingsløsninger som er enkle og billige, oppsummerte Erik Haugane.
Oil is where you find it
Geologene gikk imidlertid skuffet hjem.
– We don’t give a shit in why the oil is found, var hans beskjed til letemiljøet.
[1] Produksjon på Yme opphørte i 2001. Yme var det første nedstengte oljefeltet på norsk sokkel som ble vurdert gjenåpnet. PUD for re-utvikling ble godkjent i 2007. Utbyggingskonseptet var en ny flyttbar offshore produksjonsenhet. På grunn av strukturelle mangler og et stort gjenstående arbeidsomfang, ble det bestemt å fjerne den fra feltet i 2013.