Presis 50 år etter at Balder-feltet ble funnet i 1967 (GEO 04/2017: “Den første oljen“) slår Oljedirektoratet fast at mer enn halvparten av de utvinnbare mengdene med olje og gass fortsatt ligger under havbunnen. Kun 48 prosent av ressursene – eller omtrent 43 milliarder fat o.e. – har blitt produsert, og med totale ressurser på 90 milliarder fat o.e. ligger det altså like mye, eller kanskje mer, igjen.
Men – som Ingrid Sølvberg, direktør i Oljedirektoratet, påpekte under en pressekonferanse tidligere i sommer – da er ikke de uoppdagede ressursene i Barentshavet nordøst (“Ny, lovende oljeprovins“) regnet med. Hvis dette området blir åpnet, og Oljedirektoratet har rett i sine antakelser, er de gjenværende ressursene på sokkelen betydelig større enn det som har blitt tatt ut så langt.
Totalt er det dermed realistisk å regne med at det fortsatt gjenstår å produsere minst 55 milliarder fat o.e. fra norsk sokkel. Kanskje (mye) mer.
Til sammenligning utgjør dette mer enn ti Statfjord-felt. Vi snakker altså om svært store mengder olje og gass. Med dagens produksjonsvolum (ca. fire millioner fat o.e. per dag), tilsvarer ressursanslaget minst 35 år med høy aktivitet. Men produksjonen vil falle jevnt (etter en kortvarig topp), så i realiteten vil produksjonen spres ut over en betydelig lengre periode. Vi må derfor forvente a norsk olje- og gassproduksjon kommer til vare langt fram mot neste århundreskifte.
En helt annen sak er at framtiden vil bestå i mange mindre og kompliserte felt. Det tilsier at det vil bli et stort behov for kompetente fagfolk. Studenter innen petroleumsfag bør derfor kunne se lyst på framtiden. Det er dessverre det korte perspektivet som er et problem for mange.
Det er altså ikke ressursene det står på når det gjelder framtiden for norsk sokkel. Framtiden bestemmes av behovet for ny olje og gass i en verden hvor produksjonen av fornybar energi øker eksponentielt. Den problemstillingen berørte naturlige nok ikke Ingrid Sølvberg under framleggelsen av rapporten.
Skrevet av Ingrid Sølvberg