Esso var tidlig ute

Brønnlokaliteten er endelig funnet. En liten flekk med sement klistret over det faste fjellet er det fysiske «beviset» på at det har blitt boret en brønn her.
Ekteparet som i dag bor på eiendommen kan fortelle at sementpluggen kom på plass den gangen jernbanetunnelen mellom Lysaker og Asker ble sprengt ut. Før det var det et åpent hull.
– Jeg var nysgjerrig på hvor dypt hullet var og kastet en stein ned i det. Så vidt jeg husker tok det tre-fire sekunder før den nådde bunnen, forteller Knut Søvold.
Med bruk av enkel fysikk kan vi regne ut at steinen kan ha falt drøye 40 meter. Det stemmer også bra med brønndataene som viser at den ble boret til 46 meter.
Søvold har inntil nå trodd at hullet ble boret for å finne vann.
Fredrik Bockelie, geolog med stor kunnskap om berggrunnen i Asker, kan imidlertid berette noe helt annet. Brønnen er den aller første boringen i regi av et oljeselskap på det norske fastlandet.
Søvold er utdannet petroleumsingeniør og blir både overrasket og nysgjerrig når han får nyheten servert. For Bockelie blir det også en liten høytidsstund. Det er den aller første gangen han kikker ned på dette tidlige minnesmerket over norsk oljehistorie.

Usikkert motiv
Vi er på Staverhagen, på Billingstad i Asker utenfor Oslo. Knut Søvold og kona Nina Sandok har, siden de for noen år siden kjøpte huset i nr. 3, levd i lykkelig uvitenhet om at de sitter på en historisk kuriositet.
Det var Esso som stod bak operasjonen, og selskapet boret inn i Askergruppens skifre og sandsteiner. Geologene trodde den gangen bergartene var av samme alder som reservoaret i Groningen (tidlig perm). Nå vet vi at Askergruppen er av karbon alder, altså noe eldre.
Professor Snorre Olaussen ved UNIS, som har lang erfaring med de sedimentære bergartene i Oslofeltet, tror dette først og fremst var en såkalt stratigrafisk brønn. Essos motivasjon var å få bedre regionalgeologisk kunnskap i etterkant av det enorme gassfunnet i Nederland (Groningen) som selskapet hadde gjort sammen med Shell i 1959.
– Det var på denne tiden få norske geologer som hadde tro på at det fantes en sedimentær lagpakke utenfor fjæresteinene. Men Esso var av en annen oppfatning, og derfor satte selskapet i gang et arbeid med å finne ut mer om Rotliegendesformasjonen nord for gassfunnet. En billig brønn på land i Norge kunne gi mye kunnskap.
Olaussen avviser helt at boringen ble gjort for å finne olje.
Han spekulerer i stedet i at boringen kan ha hatt strategiske og politiske motiver. Han mener at det på den tiden kan ha vært viktig å posisjonere seg i den forestående kampen om lisenser på norsk sokkel (GEO 02/2015; «Opptakten til oljeeventyret»).
– Sannsynligvis var dette et prosjekt som kunne skape relasjoner til det norske geomiljøet, og professorene Gunnar Henningsmoen og Johs. Dons var begge involvert. Videre var det vel ikke dumt å vise aktivitet med FoU-støtte ovenfor norske myndigheter, undrer Olaussen.
I følge professoren foreligger det kun én brønnrapport (Elder & Kanes ,1966). Her blir den kjerenetatte seksjonen sammenlignet med nettopp the Rotliegendes of North West Europe. Det skulle bekrefte Essos intensjoner om å skaffe seg bedre regionalgeologiske kunnskaper om de permiske reservoarsandsteinene i Groningen-feltet.
– Dessverre er kjernene forsvunnet, noe som er fryktelig trist, da de beskriver både anhydritt og boller fra et terra rossa jordprofil i nedre del av den 40 meter tykke Askergruppen. «Basement» beskrives som karstifiserte kambro-silurbergarter (Rytteråkerformasjonen/Pentamerus kalkstein), oppgir Olaussen.

Forspill – eller etterspill?
Bockelie, stratigraf og sedimentolog som også har lang erfaring fra Oslofeltet, kjenner – som vi har skjønt – godt til Essos boring i Asker. Hans geologiske karriere startet faktisk i dette området høsten 1963, da han i samarbeid med professorene Gunnar Henningsmoen og Anatol Heintz satte i gang en større stratigrafisk undersøkelse der de målte opp lagrekken og samlet fossiler i skråningen ovenfor Semsvik i Asker. Hensikten var blant annet å få en bedre datering av nettopp denne del av lagrekken.
– Vi fikk midler gjennom Forskningsrådet og bygget trapper og en stor plattform, minnes Bockelie.
– Vi valgte Semsvik fordi det her var flere fossiler enn ved Staverhagen, men Henningsmoen fortalte at Esso valgte Staverhagen fordi det var lettere å komme inn dit med en borerigg, erindrer den dedikerte geologen.
Bockelie forteller at arbeidet ble utført av ham selv med hjelp av sin bror og far, og at han brukte undersøkelsen som en del av en historisk særoppgave ved gymnaset i Asker.
– Jeg målte opp hele lagrekken, hvor det blant annet forekom tynne kull-lag. Vi fant mengder av plantefossiler, fiskerester og to nesten komplette fisker. Den ene ble nylig beskrevet i en doktorgradsoppgave av Ulf Borgan ved Universitetet I Oslo. Anatol Heintz lagde en foreløpig beskrivelse i 1963 og konkluderte med at den var av sen karbon eller tidlig permisk alder.
Snorre Olaussens funn av marine innslag ved Kolsås på 1970-tallet og senere dateringer av lavaene ga en bedre datering av lagrekken. Askergruppen regnes derfor nå til å være av sen karbon alder.
– I hvilken grad Esso fulgte opp resultatene våre vet jeg ikke, men jeg har en følelse av at prosjektet vårt ble gjennomført etter Essos boring i et forsøk på å finne ut om lagrekken inneholdt kontinuerlige kull-lag som kunne være kildebergart. Svaret vi fikk var negativt, sier Bockelie.
Mer enn 50 år gammel
Det har lenge vært usikkert hvilket år Esso boret brønnen. Det er ingen som sitter på skriftlige opplysninger.
Men nå ser problemet ut til å være løst.
– Ingolf Rui har rentegnet loggen som professor Gunnar Henningsmoen tegnet basert på kjerneprøvene, og på den står det 1964, forteller Fredrik Bockelie.
– Dette passer også bra med at det var i 1963 jeg gjorde oppmålingene for særoppgaven min i Semsvik, og vi har grunn til å tro at Esso benyttet dette arbeidet, legger han til, vel fornøyd med at han har bidratt ørlite til den tidlige norske oljehistorien.
Vi kan derfor konkludere med at Esso i 1964 var det første oljeselskapet som boret en brønn her i landet i tilknytning til utforskningen av Nordsjøen.