Et annerledes budsjettLaura Marello og Kristian B. Brandsegg fronter Exploros «ultimate studie» som i detalj analyserer petroleumssystemene i Nordsjøen. Foto: Halfdan Carstens

Et annerledes budsjett

Et nytt studie gir petroleumsgeologene innsikt i hvor det kan være lurt å lete etter enda mer olje og gass.

– Vi har delt Nordsjøen inn i 43 polygoner basert på kunnskap om det strukturelle rammeverket, kildebergartenes utbredelse og hvor hydrokarbonene har migrert, forteller Laura Marello, daglig leder i Exploro.
Trondheimsbaserte Exploro (GEO 07/2015: «Oljeselskap uten portefølje») har etablert seg som en ledende leverandør av geologisk kunnskap til oljeselskapene. Drøye ti år etter etableringen har to av gründerne etablert et nytt oljeselskap, Tyr Exploration (GEO 07/2016; «Pengene ligger i jura»), men Exploro lever i beste velgående med ny ledelse.
Den ultimate studien
I all sin enkelhet viser kartet med polygonene funn og felt (i svart), samt hvor mye olje og gass som har blitt påvist innenfor hver polygon. Polygonene er definert med basis i strukturelle kart og kunnskap om potensielle migrasjonsveier. Dette gjør det mulig å rangere områder relatert til hvert oljeselskaps letestrategi.
Oljedirektoratet er kilden for summen av funn og opprinnelige reserver i feltene innenfor hver polygon. Så dette er kjent kunnskap. Det interessante spørsmålet som staben i Exploro stilte for noen få år siden er hvor mye olje og gass som har blitt dannet, og hvor mye som kan ha unnsluppet kildebergartene på forskjellige steder i Nordsjøen. For å besvare spørsmålene var det nødvendig med grundige geologiske analyser. Exploro hadde heldigvis gode kort på hånden.
– Produktet vi kaller Toolkit er flaggskipet vårt. Gjennom mer enn tre år detaljanalyserte vi 1200 brønner med henblikk på blant annet petrofysikk og biostratigrafi. Kunnskap fra brønndata ble videre anvendt i seismiske kartlegging. Vi tolket enorme mengder med 2D-data og ikke minst et nytt 3D datasett, med god hjelp av PSS Geo, som består av mer enn 300 3D-kuber, forteller Marello.
– Det er dette arbeidet som danner basis for de grundige analysene vi har utført for den studien vi nå presenterer. Men heller ikke det var nok, så derfor har vi gått videre og gjort nye oljepopulasjonsanalyser (247 stykker), utarbeidet en detaljert erosjonsmodell, samt lagt inn data om kildebergarter, reservoarintervaller og litologivariasjoner. Studiet følger en letemodell-basert tilnærming som mange oljeselskaper benytter.
Marello opplyser at Exploro har nå levert «verktøykasser» for hele norsk sokkel: Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Etter at de geologiske strukturene og deres sammensetning var definert, var neste skritt å forstå petroleumssystemene. Målet var å tilby oljeselskapene et avansert verktøy som kan støtte dem med ideer om hvor det er mest interessant å lete for å gjøre nye små eller store funn. Hvilke områder og hvilken kildebergart har generert mest olje og gass?
– Exploro sin megaregionale petroleumssystemmodell er konstruert for å gi svar, sier Marello.

Nøkkeldata for Nordsjøen
Det er påvist 310 olje- og gassakkumulasjoner. Samlet dekker de et areal på 4850 km2. Til sammenlikning er en kvadrant i Nordsjøen (12 blokker) ca. 6000 km2. Oljedirektoratet anslår at de opprinnelige utvinnbare mengder olje og gass fra disse funnene og feltene utgjør nærmere 60 milliarder fat o.e. Av 9 definerte områder er Vikinggrabenen (inkludert Statfjord, Gullfaks, Snorre) den som har mest olje og gass. Deretter følger Hordaplattformen (inkludert Troll, Oseberg) og Sentralgrabenen (inkludert Ekofisk).

Blir aldri funnet
Olje kommer som kjent fra kildebergarter. De var derfor et naturlig utgangspunkt.
– Vår studie har definert 7 forskjellige kildebergartsintervall. På basis av denne analysen, samt kunnskap om tykkelse på lagene, har vi beregnet hvor mye olje og gass som kan ha blitt dannet og hvor mye som kan ha unnsluppet de forskjellige kildebergartslagene. For det siste har vi benyttet egne temperaturmodeller, forklarer Kristian B. Brandsegg, seniorgeolog i Exploro.
Det går tydelig fram av resultatene at 88 prosent av den oljen og gassen som har unnsluppet kommer fra øvre jura. I Nordsjøen gir eldre lag, fra for eksempel midtre jura, sen trias og karbon, nesten ikke noe bidrag.
– Vi har regnet ut at det i Nordsjøen har blitt dannet drøyt 1000 milliarder fat o.e (tilsvarende 200 Statfjord-felt), og at 750 milliarder fat har unnsluppet kildebergartene. Dette er drøyt ti ganger mer enn de volumene som hittil har blitt funnet, sier Brandsegg.
Spørsmålet blir så hvor det har blitt av de resterende mengdene med olje og gass, siden de ikke har funnet veien til funnene og feltene?
Det er 3 muligheter. Den ene er at hydrokarbonene har unnsluppet til atmosfæren, den andre at de har blitt fanget opp av mikrostrukturer, der volumene er så små at de aldri vil bli kommersielle eller heller ikke bli funnet, og den tredje er selvsagt at de gjenstår å finne i feller som er store nok til at de vil kunne bli boret.
Brandsegg bruker elvenes veier fra fjellene til havet som en metafor for olje og gass som ligger igjen i mikrostrukturer.
– Tenk deg en bekk (migrasjonsveien) som fylles med ulike vannmengder (genererte hydrokarboner) styrt av nedbørsmengdene (kildebergartene). Her og der vil det ligge små pytter, og til sammen vil de kunne utgjøre et stort volum, men de vil aldri bli utnyttet i vann- eller kraftforsyningen fordi de ikke når frem til elven og fyller opp små og store vann.

Exploro deler Nordsjøen inn i 43 polygoner. Innenfor de røde polygonene har det ikke blitt gjort et eneste økonomisk funn til nå, mens de rikeste områdene av Nordsjøen er farget grønt. Gigantfelter som Ekofisk, Sleipner, Johan Sverdrup, Oseberg, Troll, Gullfaks, Snorre og Statfjord ligger alle i mørkegrønne polygoner, hvor de opprinnelige utvinnbare volumene er anslått til mer enn sju milliarder fat oljeekvivalenter, mens for eksempel Johan Sverdrup-feltet ligger innenfor en lysegrønn polygon. Den provinsen er altså (foreløpig) ikke så rik som flere andre. Med data om hvor mye olje og gass som har blitt dannet, og hvor mye som har unnsluppet kildebergarten, har petroleumsgeologene et interessant verktøy for å analysere hvor de bør gå for å gjøre lønnsomme funn.
© Exploro

Åpent spørsmål
Går vi mer i detalj, ser vi at det innenfor polygonet som Exploro kaller «Greater Fram» har unnsluppet 63 milliarder fat olje og gass fra fem kildebergartsintervall. Da er det ikke så rart at det har blitt gjort en rekke store funn innenfor dette området.
– Men burde geologene funnet mer? Resultatene av studien viser nemlig at Nordsjøen som helhet har atskillig større «explusion efficiency» enn «Greater Fram».
– Er dette et resultat av de geologiske rammebetingelsene, eller er det en indikasjon på at leteinnsatsen ikke har vært god nok?
Laura Marello og Kristian B. Brandsegg lar spørsmålene være ubesvart. For dette er studiens styrke. Den skal få petroleumsgeologene til å stille spørsmål som kan lede dem til ideer hvor og i hvilke stratigrafiske nivå det kan være lurt å lete.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X