Karstdannelse har gitt til svært gode reservoaregenskaper i Alta- og Gohta-funnene, men bidrar samtidig til nye utfordringer i forbindelse med fremtidig utvinning.
Alta- og Gohtafunnene på Loppahøyden i Barentshavet er beregnet å inneholde opptil 584 millioner fat oljeekvivalenter.
Nylig sikret Lundin seg riggkapasitet med Leiv Eriksson, og vil i år å bore én pilotbrønn i hver av funnene.
Reservoarene i de to funnene kjennetegnes ved å være svært porøs og permeabel. Årsaken er at kalksteinsbergartene for 250 millioner år siden ble hevet og utsatt for sur nedbør, noe som har ført til oppløsning.
LES OGSÅ: Gamle ideer – ny teknologi
– Den såkalte “sveitserosten” er kanskje den største utfordringen ved Alta/Gohta-funnene, sier kommunikasjonsansvarlig i selskapet, Frøydis Eldevik til nettstedet Sysla.no.
– Det gir ekstremt gode egenskaper, men de kan også variere og dermed gi oss utfordringer. Dersom man produserer for raskt, kan man få en situasjon hvor man får kun ut oljen i hulrommene og ikke i mikroporøsiteten, hvor mye av oljen ligger, forklarer Eldevik.
Ifølge Lundin skal det likevel ikke være problematisk å utvinne oljen. Spørsmålet er hvorvidt porøsiteten gir behov for å bore flere kostbare brønner.
– På land kan man bore flere brønner om det er behov for det, mens offshore koster dette veldig mye mer. Det medfører at vi må modellere og planlegge mer på forhånd. Vi må også teste det ut i praksis, før vi går til en eventuell stor og kostbar utbygging. Det er derfor vi planlegger for en langtidstest av reservoaret på til sammen fire måneder sommeren 2018.
Les hele saken på Sysla.no
