Øker innsatsen i dyphavet

Utviklingen innen fornybare energikilder og batteriteknologi krever tilgang til betydelige mengder mineraler med sjeldne jordarter, skriver Oljedirektoratet i Petroelumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2018.

Den 22. juni la regjeringen fram et forslag til havbunnsminerallov.

Kartlegging har vist at slike mineraler også kan være til stede på norsk territorium, og OD vil i sommer sette i gang egne undersøkelser for å bedre forståelsen av ressurspotensialet på norsk sokkel. Fokus vil være på massive sulfider fra inaktive hydrotermale systemer og jernmanganskorper.

«Dyphavet er en fremtidig arena for å produsere metaller, og på grunn av petroleumsindustrien er Norge vel skikket til å forvalte egne ressurser.»

Vekst i etterspørselen etter fornybare energikilder som sol, vann og vind øker behovet for en rekke mineralressurser. Dette gjelder blant annet mineraler som inneholder grunnstoffer i kategorien sjeldne jordarter. Disse er nødvendige bestanddeler i produksjon av blant annet vindmøller, solcellepanel og el-biler.

Oversikt over ressursrelevante grunnstoffer. Illustrasjon: OD

På norsk kontinentalsokkel er det kjent at det finnes havbunnsmineraler i de dype delene av Norskehavet . Her gjorde Universitetet i Bergen (UiB) de første funnene av svarte skorsteiner for over ti år siden. På grunnlag av blant annet ODs store datasett med multistrålebatymetri i Norskehavet, påviste UiB flere forekomster av sulfider (både skorsteiner og grushauger) langs den vulkanske Mohnsryggen mellom Jan Mayen og Bjørnøya og videre nordover. Siden er det påvist og tatt prøver av flere forekomster av både sulfider og skorper i forbindelse med kartlegging av Norskehavet i et flerårig forskningssamarbeid mellom UiB og OD (GEO 03/2017: «Framtidens mineraler»; GEO 08/2017: «Seriøs satsing på dyphavsteknologi«).

Den 1. april 2017 fikk OED forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen. OD er delegert forvaltningsmyndighet for havbunnsmineraler. Dette inkluderer ressurskartlegging, ressursregnskap og oppfølging av industriens aktiviteter, og teknisk og økonomisk rådgivning til OED (GEO 04/2017; «OD får ansvaret for mineraler»).

OD har gjennomført kjemiske analyser av prøver fra tykke forekomster av manganskorper på brattskrentene av Jan Mayen-ryggen og Vøringutstikkeren. Resultatene viser at manganskorpene i Norskehavet kan deles i to grupper; den ene inneholder omtrent dobbelt så mye lantanoider som i tilsvarende skorper i Stillehavet og resten av Atlanterhavet, mens den andre gruppen inneholder mindre. Begge grupper inneholder betydelig mer litium (20 – 80 ganger) og scandium (4 – 7 ganger) enn tilsvarende skorper i Stillehavet og resten av Atlanterhavet. Litium og scandium er begge metaller som forventes å bli etterspurt.
geo365.no: Klart for mineralleting på dypt vann

Den utvidede kontinentalsokkelen
FNs Havrettskonvensjon sier at en kyststat har råderett over ressursene på og under havbunnen på landets kontinentalmargin, i hele dens utstrekning, også der kontinentalmarginen strekker seg utover 200 nautiske mil. Det er dette området med nasjonal råderett Havrettskonvensjonen definerer som kyststatens kontinentalsokkel – altså en juridisk definisjon av kontinentalsokkelen, ikke naturvitenskapelig. I følge denne definisjonen er derfor ikke norsk kontinentalsokkel bare de grunne områdene der det finnes olje og gass. Den omfatter også flere tusen meter dype havområder langt fra land der det er naturlig å lete etter andre typer ressurser.
Kunnskap:
GEO 03/2009: «Nye grenser – en gang for alle»
GEO 03/2009: «Den juridiske sokkelen»