Positivt for NorgeFenja-feltet betyr milliarder i inntekter for den norske stat, inntekter som kanskje ikke hadde kommet uten leterefusjonsordningen. Illustrasjon: VNG

Positivt for Norge

Leterefusjonsordningen har tilført Norge store verdier siden den ble innført i 2005, og den har ingenting med subsidier å gjøre.

Siden 2007 har 13 selskaper funnet 6 milliarder fat ny olje. Flertallet av disse er funnet i områder som er godt utforsket tidligere, i nærheten av eksisterende felt i drift og der det tidligere har blitt boret tørt og hvor de etablerte selskapene så bort fra mulighetene for nye funn av betydning, skriver Norsk olje og gass.

Dette står i kontrast til at 5 selskaper kun fant 1 milliard fat olje i perioden 2001-2006.

Forklaringen er enkel: «Nye selskaper har sett på sokkelen med et nytt blikk og gjort eventyrlige funn i mange av disse områdene, samtidig som de har stimulert flere av de etablerte selskapene til å øke sin leteaktivitet».

I en fersk artikkel forklarer Norsk olje og gass hvorfor vi har leterefusjonsordningen, og at den lett lar seg forsvare ved at Norge som nasjon har fått tilgang til betydelig mer olje og gass som følge av den.

«Takket være letrefusjonsordningen blir 2 miliarder fra staten til 16 miliarder i inntekter».
Norsk olje og gass om Fenja-funnet utenfor Midt-Norge.

Prinsippet for beskatning av petroleumsnæringen er den samme som for alle andre næringer, hvor man betaler skatt av inntektene etter at utgiftene er trukket fra, man betaler skatt av overskuddet. Selskaper som ikke har inntekter vil ikke betale skatt, men opparbeide seg et underskudd som kan trekkes fra den dagen selskapet går med overskudd.

Leterefusjonsordningen er derfor ikke en subsidiering av oljeselskapene.

For selskaper uten inntekter i form av produksjon betyr lang ledetid (fra leting til produksjon) en barriere  sammenlignet med etablerte selskaper. De vil rett og slett ikke ha anledning til å lete.

For å gjøre det lettere for nye selskaper å etablere seg på norsk sokkel innførte derfor Stortinget i 2005 leterefusjonsordningen, som gir oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd anledning til å få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år.

Dette likestiller nye og etablerte petroleumsselskaper på norsk sokkel og skaper grunnlag for konkurranse og et mangfold som mest sannsynlig vil gi flere lønnsomme funn, skriver Norsk olje og gass.

I artikkelen blir det også forklart hvorfor «staten ikke taper penger på leterefusjonsordningen» og hvorfor «leterefusjonsordningen er en fordel for selskapene» .

«Frem til 2005 var aktørbildet på norsk sokkel preget av et fåtall store selskaper. Letevirksomheten var rettet inn mot prosjekter som var store nok til å hevde seg i den selskapsinterne globale konkurransen om lete- og investeringsmidler og antall brønner boret på norsk sokkel hadde vært fallende over flere år. Norsk sokkel ble blant mange selskaper betegnet som moden og mindre interessant enn andre petroleumsområder internasjonalt. Norske myndigheter ønsket å stimulere til økt aktivitet på sokkelen ved å legge til rette for flere aktører og økt konkurranse. Formålet var å stimulere til økt leteaktivitet ved å senke den økonomiske terskelen for nye selskaper som ønsket å etablere seg i Norge og likestille disse med etablerte selskaper.»

 

 

 

 

X