– Her er vi på «dypt vann», men slett ikke når det gjelder kildebergart, spøker Dag Karlsen, professor ved Universitetet i Oslo, vedrørende hvor hydrokarbonene i Møre- og Vøringbassenget kommer fra.
Utsagnet må sees i lys av at det lenge har vært en gåte hvor hydrokarbonene i disse bassengene har blitt dannet. Mens øvre jura skifre har dannet det aller meste av den oljen som har blitt funnet på norsk sokkel, er det mye som taler for at kritt skifre kan være kildebergart for flere av funnene vest i Norskehavet. Det er også mulig at kritt kildebergarter, i enkelte sub-bassenger, har generert olje som vi tar for gitt kommer fra jura.
– En «dark horse», og aldri forklart problemstilling, er at mye av metangassen på norsk sokkel isotopisk er «for lett» til å passe perfekt med modenheten til juraiske strata. Er noe av denne gassen i stedet fra kritt kilder? undrer professoren.
– Det er uansett klart at oljen i Ormen Lange-feltet, så vel som Ellida- og Snefrid-funnene, stammer fra en kildebergart av kritt alder. Akkurat det er det ingen tvil om, fremholder Karlsen, og referer til en tre år gammel publikasjon i Petroleum Geoscience, hvor han sammen med en doktorgradsstudent har formidlet denne konklusjonen.
– For gass tror vi – med grunnlag i de dataene vi har hatt til rådighet – at både jura og kritt skifre kan være kilde.
Ute i bassengene kan øvre jura skifre derimot utelukkes som genererende kildebergart for olje i dag. Årsaken er den markante innsynkningen i kritt, noe som betyr at kilden har blitt «overmoden».
geo365.no: Med mengder av nye data har geologene blitt mer optimistiske og tror nå det er gode muligheter for store olje- og gassfunn i både Møre- og Vøringbassenget.
– Bergarter med kildepotensial vil ha gått gjennom oljevinduet for lenge siden. Følgelig vil kildebergarter eldre enn kritt kun være kilde til gass. Paleo-generering har likevel opplagt skjedd, og dette har like opplagt påvirket migrasjonssystemet irreversibelt og i positiv retning.
Karlsen er heller ikke sikker på at den «vedtatte sannheten» vedrørende overgangen fra «oljevindu» til «gassvindu» stemmer. Han åpner i stedet muligheten både for at olje er mer stabil ved høye temperaturer enn normalt antatt, og at lett olje og kondensat har vært mellomlagret og senere remobilisert og fylt opp feller.
Karlsen har likefult erfart at mange geologer stiller seg tvilende til at kritt skifre kan være kildebergart i Møre- og Vøringbassenget. Han forklarer denne tvilen med at ingen av de få brønnene på dypt vann har påtruffet en «fet og massiv» kildebergart, helst flere titalls meter tjukk, slik vi kjenner øvre jura skifre fra både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
– Alle brønnene er boret på strukturelle høyder, og ikke i sub-bassenger der kildebergarten naturlig vil ligge. Det er antakelig derfor den ikke er påtruffet. Dette til forskjell fra øvre jura skifre som både er kildebergart og takbergart på de strukturelle høydene hvor de aller fleste funnene er gjort.
– I kritt-lagrekken har vi derimot påvist tynne skiferlag med førsteklasses kildebergartsegenskaper.
– Problemet er at tilførselen av klastisk materiale til tider har vært så stor at de ikke har bygget tykke lag. Det vi opplever er at kildebergartslagene har blitt fortynnet, da kanskje med unntak av isolerte sub-bassenger som det ikke har blitt boret i.
Karlsen viser også til en helt fersk artikkel fra forskere ved GEUS i Danmark (Marine and Petroleum Geology, 2020).
Forfatterne fremlegger data og analyser fra Øst-Grønland som uomtvistelig viser at det har blitt dannet olje i skifre avsatt i kritt.
– Selve kildebergarten er ikke påvist i kjernematerialet fra Grønland, men aldersspesifikke biomarkører forteller at marine skifre av kritt alder er kildebergarten til den migrerte oljen som danskene også har funnet som «oil-stains» ellers i regionen. Da må vi forvente at hydrokarboner på dypt vann utenfor Midt-Norge også kan være av kritt alder, slår Dag Karlsen fast.