De første årene

Neste år er det 50 år siden Jordskjelvstasjonen utførte den første seismiske undersøkelsen på norsk kontinentalsokkel (1962). Riktignok hadde en amerikansk forskningsinstitusjon allerede på 1950-tallet samlet inn data utenfor Midt-Norge (publisert i 1959; GEO 02/2010), men vi kan likevel med en viss rett si at Markvard Sellevoll, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, var den som innledet utforskningen av norsk sokkel. Bakgrunnen for å skyte seismikk i Skagerrak fortalte han selv på Vinterkonferansen i Stavanger i januar. Han var en av seks inviterte som så tilbake på de første årene av vår ganske unge oljehistorie.
Sellevoll var en gründer. Ikke i tradisjonell forstand, for han virket på universitetets arena, men han etablerte ny virksomhet og tilbød nye data til både akademia og industrien. Med sitt pågangsmot var han et forbilde for mange av dem som senere skulle få sin utdannelse ved Jordskjelvstasjonen.
Det er vel kjent at den første letebrønnen på norsk sokkel ble boret i 1966 (8/3-1), og at det første kommersielle oljefunnet ble gjort av Phillips Petroleum i 1969 (2/4-2; GEO 07/2009). Mindre kjent er det at den aller første letebrønnen på norsk territorium ble påbegynt i 1961 på Svalbard. Det lille pionerselskapet Norsk Polar Navigasjon var spydspissen (GEO 04/2010). Geir Ytreland, som var med på de første boringene på Svalbard mens han ennå gikk i kortbukse, fortalte denne historien.
Lite kjent er det også at det ble gjort flere marginale funn før Ekofisk. Esso gjorde funn allerede i andre brønn (25/11-1) med boreriggen Ocean Traveler. Arvid Bærheim jobbet som boremannskap med en lønn på 1685 kroner for to ukers arbeid. Det var godt betalt for en student. I dag er han informasjonssjef i ExxonMobil og fortalte sin og brønnens historie til et lydhørt publikum. Bærheim erindrer det spesielle språket som de amerikanske oljearbeiderne førte. Setningen ”that fucking fucker has fucked up the whole fuck again,” sitter som spikret i memoryen hans.
I velkjent, uformell stil fortalte tidligere oljedirektør Fredrik Hagemann hvordan den nordlige Nordsjøen ble delt mellom fire nasjoner tidlig på 1960-tallet og hvordan det gikk til da Phillips Petroleum søkte om enerett på norsk sokkel, men ikke fikk det, takket være dyktige byråkrater (GEO 02/2005).
Ett av de mange eventyrene på norsk sokkel er etableringen av seismikkselskapet Geco i 1973. Dette var innledningen til den dominerende posisjonen norsk kunnskap og teknologi har innen marin seismikk og petroleumsgeofysikk i dag. Anders Farestveit (GEO 04/2003) fortalte på seminaret om bakgrunnen for etableringen av Geco og hvordan det har gått til at mer enn 75 prosent av verdens seismikkflåte har Norge som hjemmebase. Suksessen, mener han, skyldes kompetente fagfolk, en sterk offshoreindustri, oljeselskapenes støtte til teknologiutvikling og god tilgang på nye kandidater fra universitetene som har gitt fornyelse.
Til slutt oppsummerte Knut Åm at ”teknologieventyret” er nøkkelen til suksessen på norsk sokkel. Han trakk spesielt frem gjennombrudd gjennom flerfasetransport, 3D seismikk på Statfjord i 1969, vanninjeksjon på Ekofisk, TOGI (Troll Oseberg Gass Injection), oppstarten på horisontal boring på Troll i 1996, 4D seismikk på Gullfaks, utlegging av permanente seismikkabler på Valhall i 2003 (”Life of Field Seismic”), integrerte operasjoner på Ekofisk i 2004 og flerfaseprosessering på Tordis i 2007.
Flere av disse er hva Åm kalte ”usynlig teknologi”. Dette er teknologi som ikke får frem de store, spektakulære bildene i media, men som likevel kan ha hatt avgjørende betydning for utvinningen.