Halfdan Carstens retter i sin leder i GEO nr. 1, februar 2012, søkelyset mot en sentral problemstilling: Kan vi tallfeste verdien av mineralforekomstene i norsk berggrunn? NGU blir i mange sammenhenger sitert på at «berggrunnen skjuler mineralske verdier for 1.500 milliarder kroner». I følge Carstens «stiller ingen – absolutt ingen – spørsmålstegn ved sannhetsgehalten».
Nå har vi heldigvis i Norge en oppegående presse, og NGU blir ofte konfrontert med dette sentrale spørsmålet. NHD har naturligvis forlengst stilt det samme spørsmålet. Vi kan da henvise til beregninger som kan gjøres basert på tilgjengelig informasjon i NGUs databaser for mineralressurser i Norge (industrimineraler, metaller, naturstein, pukk og grus, se www.ngu.no). Kildene for tonnasjene i metallforekomstene er hovedsakelig Fennoscandian Ore Deposit Database (FODD:http://en.gtk.fi/ExplorationFinland/fodd/). Dette er et samarbeidsprosjekt utviklet av de geologiske undersøkelsene i Finland, Norge og Sverige og ansvarlige etater i Murmansk og Karelen regioner i NV Russland. Tonnasjene er tall som varierer med kunnskapsgrunnlaget og beregningsmetode. Pris, og dermed også tonnasjens verdi, varierer med markedsmekanismer. Tar man utgangspunkt i den informasjonen som finnes i disse databasene, finner man at et tall på 1.500 milliarder NOK er relativt konservativt, sett i forhold til dagens råstoffpriser.
Carstens skriver ”NHD er ikke interessert. Departementet har begjærlig grepet et stort tall som passer til de fleste formål.” Dette er en merkelig påstand i lys av bevilgningene som NGU har fått til bedre dokumentasjon av mineralpotensialet i landets tre nordligste fylker og departementets innsats for å få frem en ny mineralstrategi.
NHD har selvsagt, i motsetning til Carstens, en god forståelse av NGUs mandat. Det er ikke slik at ”NGU forvalter berggrunnen på samme måte som Oljedirektoratet (OD) forvalter kontinentalsokkelen.” Organisasjonen med forvaltningsansvar for landets mineralressurser er Direktoratet for Mineralforvaltning (se: En ny hverdag, s. 62-63 i samme nummer av GEO).
I forskrift til mineralloven. Kapittel 1. Undersøkelser, utvinning og drift, § 1-5. Søknad om utvinningsrett til statens mineraler står følgende: Søknad om utvinningsrett skal inneholde… (bl.a.): e) opplysninger om hvilke mineraler utvinningsområdet inneholder, hvilke undersøkelsesarbeider som er foretatt og resultatene av disse; f) dokumentasjon på forekomstens rikholdighet, størrelse og beskaffenhet.
En slik plikt til å dokumentere ”forekomstens rikholdighet, størrelse” gjelder ikke i forbindelse med etablering av drift på grunneiers mineraler (industrimineraler og byggeråstoffer). Kravene for årlig rapportering for alle bedrifter som utnytter mineralske ressurser på land, både statens og grunneiers mineraler, omfatter bl.a. tall for produksjon, men ikke for reserver. Konklusjonen er at heller ikke Direktoratet for mineralforvaltning har et offentlig mandat som kan sammenlignes med mandatet til Oljedirektoratet slik det ble definert i 2003 (http://www.npd.no/Nyheter/Nyheter/2003/ODs-ansvar-og-oppgaver-etter-utskillelse-av-Petroleumstilsynet/). Håndtering av et slikt mandat vil trolig også medføre et behov for en betydelig økning i Direktoratets bemanning i tillegg til økningen som er nødvendig som konsekvens av den nye mineralloven (se: En ny hverdag, s. 62-63 i samme nummer av GEO).
Så hva er NGUs ansvar? I vedtektene for NGU heter det blant annet: ”NGU skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø…. Som forskningsbasert forvaltningsorgan er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har som hovedoppgaver å samle, bearbeide og formidle kunnskap om de fysiske, kjemiske og mineralogiske egenskapene til landets berggrunn, løsmasser og grunnvann.”
NGU har 27 ansatte, de fleste forskere, som har dokumentasjon av landets ressurser og potensial for metalliske malmer, industrimineraler, naturstein, sand, grus og pukk som hovedoppgave. NGUs databaser omfatter opplysninger om ca. 19 000 forekomster, fordelt på industrimineraler (2 300), metaller (4 600), naturstein (1 200), sand/grus (9 200) og pukk (1 600). Databasene for byggeråstoffene omfatter allerede en klassifisering av utvalgte forekomster etter nasjonal, regional og lokal betydning. De årlige rapporter: Mineralressurser i Norge, som utarbeides i et samarbeid med Direktoratet for mineralforvaltning, omfatter bl.a. kart som viser forekomster av nasjonal interesse, også for malm- og industrimineralforekomster.
Spørsmålet om verdivurdering av mineralske ressurser er ikke bare et norsk problem. De fleste land er i samme situasjon, og EU har derfor satt dette opp på sin agenda. NGU har som mål å oppgradere innholdet i databasene for malm- og industrimineralforekomster av nasjonal, regional og lokal betydning, inklusiv data om forekomstenes størrelse/potensial og arealutstrekning.
Denne oppgaven er omfattende for metallforekomster, men for de best undersøkte forekomster har man, i mange tilfeller, gode data fra selskapene som driver eller undersøker forekomstene. For dokumentasjon av reserver følger de fleste av selskapene internasjonale krav som er utviklet, først og fremst i Canada og Australia, for å sikre at investorer får pålitelig informasjon.
Forholdene er noe annerledes innen industrimineralbransjen. Mens de fleste metaller selges i henhold til priser som fastsettes i metallbørsene (for eksempel London Metal Exchange), er industrimineraler og byggeråstoffer solgt på kontraktpriser. For visse typer industrimineralforekomst kan man produsere flere produkter med varierende kvalitet og betydelig spredning i pris fra en og samme forekomst. Kunnskap om forekomstenes omfang og egenskaper får dermed en annen betydning enn det som er tilfelle for metallforekomster. Arbeidet for å dokumentere forekomstene hos NGU blir desto mer utfordrende.
På kortere sikt er NGU i gang med et prosjekt som i løpet av 1. halvår vil legge frem en rapport som dokumenterer utfordringene tilknyttet fastsettelse av verdiene for forekomster av nasjonal betydning, og som vil også omfatte en analyse av verdien disse har. Vi håper på plass til en fyldig presentasjon i GEO.
Skrevet av Morten Smelror