Omdømmet er satt tilbake

Konkursen i Sydvaranger Gruve senhøstes i fjor er noe av det verste som kunne skjedd norsk bergindustri. Det som har kommet for dagen i ettertid bekrefter mistanken om et vanstyre som lenge har ligget over selskapet, og det vil derfor kunne bli en god referanse for motstanderne av norsk gruveindustri i årene fremover.
Allerede før den offisielle oppstarten i 2009 var det grunn til å fatte mistanke om at dette kunne gå galt. Ledelsen bestod av 7 personer, og 7 nasjoner var representert, herav kun 1 nordmann. Et slikt valg vitner om stor arroganse fra eierne. Norsk kompetanse var tydeligvis ikke god nok for det australske selskapet. Grunnlaget for manglende kulturforståelse ble lagt på et tidlig tidspunkt. I boka Time is money, om den tidlige, norske oljehistorien, forteller Fredrik Hagemann, vår første oljedirektør, om da oljeselskapene etablerte seg på norsk sokkel på 1960-tallet: «… de var vant til å forholde seg til myndigheter i det som på den tiden ble kalt underutviklede land, u-land. Oljesjefene var ikke vant til å bli møtt med krav. Holdningen var at nye vertsland ikke hadde greie på oljevirksomheten, og at de heller ikke hadde faglig kompetanse på å følge opp det som skulle foregå».
Etter konkursen har det blitt kjent at Sydvaranger Gruve ikke har forholdt seg til mineralloven som norsk bergindustri lenge kjempet for å få gjennom (den trådte i kraft 1. januar 2010). Selskapet tok seg rett og slett til rette og overså det norske lovverket da det i 2011 gjorde betydelige endringer i driftsplanen.
Like ille er det at Sydvaranger Gruve har drevet rovdrift på ressursen i håp om å komme seg ut av vanskelig finansiell situasjon der pengene rant ut fortere enn de dryppet inn. Konsekvensen av manglende gråberg-uttak er at den gjenværende ressursen er verdt mindre enn om gruva hadde vært drevet med et langsiktig perspektiv. Andre må ta stilling til om dette kunne vært unngått hvis Direktoratet for mineralforvaltning hadde grepet inn på et tidlig tidspunkt.
Det er ikke slik vi vil ha det her i landet. Vi er ikke et U-land der utenlandske selskaper kan skalte og valte som de lyster uten tanke på konsekvensene som viser seg når de ansvarlige har forlatt landet. Sydvarangers oppførsel bygger ikke tillitt. Selskapet hjelper ikke bergindustrien med å bygge opp et godt omdømme for en industri som sårt trenger det.
Ledelsen i Sydvaranger Gruve skyldte på lave malmpriser. Det var nok ikke det eneste problemet.