Selskaper, akademia og statlige representanter diskuterte hva som skal til for å få en dyphavsmineralindustri i Norge og hvordan den eventuelt skal se ut under et seminar 3. juni.
Den forrige regjeringen startet en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk sokkel. Området som åpnes er farget brunt. Kartografi: Oljedirektoratet
«Accelerating Deep Sea Minerals Exploration” var navnet på seminaret og workshopen der et titalls representanter fra industri, forskning og forvaltning deltok.
Seminaret ble avholdt i Stavanger 3 juni og arrangert av GCE Ocean Technology, Norsk olje og gass, GCE NODE og Norsk Forum for Marine Mineraler (NMM).
Samlingen fant sted allerede dagen etter at Oljedirektoratet (OD) avholdt sitt eget seminar i forbindelse med at de slapp store mengder data fra dyphavet gjennom flere år med tokt og kunnskapsinnhenting.
OD-dataene regnes av flere som en gavepakke til aktørene som undersøker hvorvidt det kan bli mulig å utvinne dyphavsmineraler i norske farvann, hvor store ressurser det kan være snakk om og hvorvidt de kan hentes ut med minimal miljøpåvirkning.
I 2019 ble den norske havbunnsmineralloven vedtatt, og i 2020 satte den daværende regjeringen i gang en åpningsprosess som kan lede til at det blir utlyst arealer i Norskehavet i 2023 eller 2024.
Oljedirektoratet (OD) bistår Olje- og energidepartementet med en konsekvensutredning, og førstnevnte gjør også en ressursevaluering av norske marine mineralforekomster.
2023/2024 er ikke lenge til, og under seminaret 3. juni gikk flere av diskusjonene og foredragene ut på hvordan industrien, forskningsmiljøene og forvaltningen kan løse utfordringene knyttet til miljø, ressurskartlegging og teknologiske løsninger.
Flere av representantene ønsket å se planer for en komplett verdikjede i Norge, der vi ikke bare leter etter og utvinner dyphavsmineralene, men også bygger kapasitet for å kunne prosessere dem på land.
– Prosessering på land er den mest kritiske lenken i verdikjeden, og jeg ser ikke for meg at det blir noen mineralutvinning om vi ikke kan foredle dem på land, sa Walter Sogness, administrerende direktør i Loke Marine Minerals.
Sogness mente at Norge ikke nødvendigvis må ha et eget prosesseringsanlegg, men at et samarbeid mellom Norge og andre land i Europa om et felles anlegg også kunne være en løsning.
Ifølge direktøren planlegger The Metals Company, som kan bli det første selskapet i verden som starter utvinning av dyphavsmineraler i kommersiell skala, å sende malmen til Kina eller India.
Todagers konferanse i Bergen i oktober
Under den kommende konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals kan du lære mer om de mange perspektivene rundt dyphavsmineraler som krever mer diskusjon og deling av kunnskap, deriblant ressursevaluering, utvikling og behov for teknologi, økologiske og konsekvensrelaterte studier og ikke minst behovet for (dyphavs)mineraler i det grønne skiftet.
Thore Sørensen i ReSiTec holdt et foredrag om metoder og kostnader for prosessering av malm fra dyphavet. Ifølge Sørensen er prosessering av dyphavsmineraler fullt gjennomførbart, og vil i det store og det hele kunne utføres på lik linje med prosessering av malm fra land, dog med noen modifikasjoner som vil kreve egne «produksjonslinjer» i et anlegg.
Foredragsholderen fremholdt at eventuell fremtidig prosessering av dyphavsmineraler best burde gjøres ved å bygge egne linjer på eksisterende prosessanlegg i Norge. De finnes det flere av, og det gir derfor mening å involvere de store selskapene som eier disse (Sørensen nevnte Glencore, Boliden og Eramet).
Et eget prosesseringsanlegg for dyphavsmineraler kan gi mening om/når produksjonen blir «stor», ifølge Sørensen.
ReSiTec har for øvrig et eget prosessanlegg utenfor Kristiansand. ReSiTec eies av Agder Energi Venture.
Bildene viser henholdsvis massiv sulfid (hydrotermal skorstein) og skorpe hentet av Oljedirektoratet under tokt i Norskehavet. Begge foto: Ronny Setså
Miljø var også et viktig tema, både under Oljedirektoratets seminar og det påfølgende seminaret dagen etter.
Flere leteselskaper og større energiselskaper deltok og fremholdt viktigheten av å skaffe et fullgodt bilde av de økologiske forholdene i dyphavet generelt og mer spesifikt rundt de områdene som holder massive sulfider og metallrike skorper.
Flere av selskapene er partnere i prosjekter som utføres av universitetene. Det kanskje mest omfattende forskningsprosjektet i Norge om miljøkonsekvenser av gruvedrift på havbunnen er Eco-Safe Ridge Mining (Universitetet i Bergen).
“I samme gate” finner vi et initiativ i regi av GCE Ocean Technology som utvikles av DNV.
– ESG (Environmental, Social and Governance) er et begrep for å rapportere bærekraft til investorer, opplyste Jens Laugensen, Chief Specialist i DNV.
Ifølge Laugesen jobber DNV og partnere nå med å innføre ESG også innen dyphavsmineralsektoren gjennom prosjektet ESG Handbook.
Denne «håndboken» skal fungere som et veiledende dokument for selskaper innen dyphavsmineralsektoren og tilknyttede interessenter som forteller hvilke temaer som skal rapporteres og hvordan. Håndboken kan på sikt bidra til å hjelpe relevante selskaper med å sikre samfunnsaksept og finansiering.
De globale, marine mineralressursene kan vise seg å spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Det internasjonale energibyrået IEA mener elektrifiseringen av samfunnet og overgangen til et energisystem drevet av fornybar kraft, vil øke etterspørselen etter en rekke mineraler og metaller betydelig (The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition).
Dette gjelder blant annet kobber, sink, kobolt, litium, mangan og sjeldne jordartsmetaller. Eksempelvis mener IEA at etterspørselen etter kobber til grønn energi kan doble eller tredoble seg innen 2040, avhengig av hvilket scenario en legger til grunn.
Mange av disse ressursene er påvist nettopp i dyphavet i norske farvann.
Ser til Norge
– Jeg møtte tre senatorer fra Frankrike i går. De ønsket å lære mer om Norges politikk innenfor dyphavsmineraler, miljøutfordringer og tanker rundt prosessering. De fikk også høre at Norge er verdensledende på leting og teknologi innen olje og gass, sier Egil Tjåland, generalsekretær i Norsk Forum for Marine Mineraler (NMM), til geo365.no.
NMM ble stiftet i 2019 og er et bindeledd mellom myndigheter, industri og forskning.
– Det skjer mye innen fagfeltet i disse dager, og disse to seminarene viser at det er ekstremt stort interesse for dyphavsmineraler. Samtidig opplever vi at temaet ligger litt under radaren i samfunnsdebatten og den generelle befolkningen – vi hører mye om havvind, vi hører mye om CO2-lagring og også hydrogen, men lite om dyphavsmineraler.
Fra venstre: Jon Hellevang (GCE Ocean Technology), Einar Lystad (Norsk olje og gass), Christian B. von der Ohe (GCE NODE) og Egil Tjåland (NMM og NTNU). Foto: Ronny Setså
Men innad i bransjen er det altså høyt trykk, og NMM nådde nylig 30 medlemmer. I tillegg har de et samarbeid med den tyske søsterorganisasjonen Deep Sea Mining Alliance.
– I september i år skal vi ha en konferanse i Berlin sammen med dem der vi inviterer norske og tyske bedrifter fra våre respektive medlemsorganisasjoner.
Tyskland er partner i International Seabed Authority (ISA) og har lisenser i internasjonalt farvann i Stillehavet. Norge er ikke medlem, men har hatt flere roller. Blant annet ledet OD-geolog Harald Brekke Den juridiske og tekniske kommisjon i ISA. Sogness tok for øvrig til orde for at Norge burde bli en «sponsoring state» i ISA.
Tjåland legger til at han også nylig snakket med den belgiske ambassadøren om dyphavsmineraler.
– Alle» ser til Norge nå. Om tre kvart år skal politikerne bestemme seg for om dette skal bli en ny industri. Dyphavsmineraler kan bli en stor «gamechanger» for Norge, det er veldig spennende tider, avslutter Egil Tjåland.
