Etter at Miljødirektoratet ga tillatelse til gruvedriften ble vedtaket klaget inn til Klima- og miljødepartementet.
– Miljøvirkningene av gruvevirksomheten er grundig utredet. Det stilles svært strenge vilkår og det er miljømessig forsvarlig å gi tillatelse, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Tar ikke klagene til følge
Det er Sametinget, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norske Lakseelver som har klaget på Miljødirektoratets vedtak om å gi tillatelse etter forurensningsloven. Organisasjonene mener det foreligger manglende kunnskap om miljøvirkningene, og at tillatelse derfor ikke kan gis. Sametinget anfører at det er uforsvarlig å gi tillatelse til gruvedrift utfra de miljømessige ulempene sammenholdt med de ulempene tiltaket vil ha for samisk kultur, reindrift, sjøsamisk fiske og bruk og samfunnsliv.
Klima- og miljødepartementet mener klagene ikke gir grunnlag for å endre de vurderingene som tidligere er gjort, og opprettholder vedtaket. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre.
Reguleringsplan er godkjent
– Regjeringen vil legge til rette for vekst i mineralnæringen. Den planlagte gruvevirksomheten i Nussir og Ulveryggen er et av de største mineralprosjektene i Norge og vil gi nye arbeidsplasser og positive ringvirkninger i kommunen og regionen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune 20. mars 2014. Gruvedriften i Kvalsund vil kunne skape om lag 150 arbeidsplasser i Finnmark.
– En elektrisk bil trenger tre ganger så mye kobber som en tilsvarende konvensjonell bil, ifølge en rapport som NHO nylig har lagt frem. Vi trenger mineraler i det grønne skiftet og de må utvinnes på en måte som er miljømessig forsvarlig. Det er prosjektet i Kvalsund et eksempel på, sier Sanner og Helgesen.
Alternativene til sjødeponi er ikke bedre
Det finnes ikke faglig grunnlag for å hevde at deponi på land generelt er bedre enn deponi i sjø. Alle tre landdeponialternativene som ble vurdert ville medføre betydelige negative konsekvenser for reindriftsnæringen.
– Hver sak vurderes konkret. I dette konkrete tilfellet har sjødeponi blitt vurdert som det beste alternativet, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Har gjennomført konsultasjonsmøter med Sametinget
Ulempene for reindriften er i all hovedsak knyttet til arealbruken og ikke til forurensingen. Klima- og miljødepartementet viser til at konsekvensene for reindriften er vurdert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i forbindelse med innsigelse til reguleringsplanen. Det er lagt til grunn for reguleringsplanen at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer frem til avbøtende tiltak.
Klima- og miljødepartementet har vurdert at tillatelsen etter forurensningsloven ikke er i strid med rettigheter for urfolk som samene har etter folkeretten. Departementet har gjennomført konsultasjonsmøter med Sametinget, men det er ikke oppnådd enighet i saken.
Lav risiko for skade på marint naturmangfold
Undersøkelser viser at risikoen for spredning av partikler fra de deponerte massene er liten. Det er derfor lite sannsynlig at sjødeponeringen vil ha negative konsekvenser for det marine naturmangfoldet og fiskebestander i Repparfjorden utenfor deponiområdet. Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, men laksen vil i liten grad påvirkes av deponiet. Det er også stilt vilkår om maksimal tillatt spredning av partikler både vertikalt og horisontalt, samt krav til overvåkning av fjorden. Overvåkningsprogrammet vil dekke flere forhold for å kunne følge med på miljøtilstanden.
Tar ikke klagene til følge
Det er Sametinget, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norske Lakseelver som har klaget på Miljødirektoratets vedtak om å gi tillatelse etter forurensningsloven. Organisasjonene mener det foreligger manglende kunnskap om miljøvirkningene, og at tillatelse derfor ikke kan gis. Sametinget anfører at det er uforsvarlig å gi tillatelse til gruvedrift utfra de miljømessige ulempene sammenholdt med de ulempene tiltaket vil ha for samisk kultur, reindrift, sjøsamisk fiske og bruk og samfunnsliv.
Klima- og miljødepartementet mener klagene ikke gir grunnlag for å endre de vurderingene som tidligere er gjort, og opprettholder vedtaket. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre.
Reguleringsplan er godkjent
– Regjeringen vil legge til rette for vekst i mineralnæringen. Den planlagte gruvevirksomheten i Nussir og Ulveryggen er et av de største mineralprosjektene i Norge og vil gi nye arbeidsplasser og positive ringvirkninger i kommunen og regionen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune 20. mars 2014. Gruvedriften i Kvalsund vil kunne skape om lag 150 arbeidsplasser i Finnmark.
– En elektrisk bil trenger tre ganger så mye kobber som en tilsvarende konvensjonell bil, ifølge en rapport som NHO nylig har lagt frem. Vi trenger mineraler i det grønne skiftet og de må utvinnes på en måte som er miljømessig forsvarlig. Det er prosjektet i Kvalsund et eksempel på, sier Sanner og Helgesen.
Alternativene til sjødeponi er ikke bedre
Det finnes ikke faglig grunnlag for å hevde at deponi på land generelt er bedre enn deponi i sjø. Alle tre landdeponialternativene som ble vurdert ville medføre betydelige negative konsekvenser for reindriftsnæringen.
– Hver sak vurderes konkret. I dette konkrete tilfellet har sjødeponi blitt vurdert som det beste alternativet, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Har gjennomført konsultasjonsmøter med Sametinget
Ulempene for reindriften er i all hovedsak knyttet til arealbruken og ikke til forurensingen. Klima- og miljødepartementet viser til at konsekvensene for reindriften er vurdert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i forbindelse med innsigelse til reguleringsplanen. Det er lagt til grunn for reguleringsplanen at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer frem til avbøtende tiltak.
Klima- og miljødepartementet har vurdert at tillatelsen etter forurensningsloven ikke er i strid med rettigheter for urfolk som samene har etter folkeretten. Departementet har gjennomført konsultasjonsmøter med Sametinget, men det er ikke oppnådd enighet i saken.
Lav risiko for skade på marint naturmangfold
Undersøkelser viser at risikoen for spredning av partikler fra de deponerte massene er liten. Det er derfor lite sannsynlig at sjødeponeringen vil ha negative konsekvenser for det marine naturmangfoldet og fiskebestander i Repparfjorden utenfor deponiområdet. Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, men laksen vil i liten grad påvirkes av deponiet. Det er også stilt vilkår om maksimal tillatt spredning av partikler både vertikalt og horisontalt, samt krav til overvåkning av fjorden. Overvåkningsprogrammet vil dekke flere forhold for å kunne følge med på miljøtilstanden.
Strenge vilkår til utslipp av kjemikalier
Det er stilt strenge vilkår til utslipp av kjemikalier, til overvåking av utslippene og effektene de vil medføre. Utlekkingstester og beregninger viser lav utlekking av metaller fra avgangsmassene – altså avfallet fra den oppmalte malmen – til sjøvann. Konsentrasjonene av kobber og nikkel i vannsøylen er svært lave fordi metallene er sterkt bundet til avfallet.
– Det planlagte mineralprosjektet omhandler utvinning av kobberforekomsten i fjellene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune.
– Gruvedriften vil gi store mengder avgangsmasser, som i hovedsak er planlagt deponert i Repparfjorden. Det planlagte sjødeponiet er i reguleringsplanen avsatt til ca. 8 kvadratkilometer.
– Igangsetting av virksomheten krever driftskonsesjon etter mineralloven.
– Gruvedriften vil gi store mengder avgangsmasser, som i hovedsak er planlagt deponert i Repparfjorden. Det planlagte sjødeponiet er i reguleringsplanen avsatt til ca. 8 kvadratkilometer.
– Igangsetting av virksomheten krever driftskonsesjon etter mineralloven.