Når kan Fensfeltet være i drift?
Et høyst betimelig spørsmål.
For det har lenge vært kjent at forekomsten sørøst for Ulefoss i Telemark er vertskap for sjeldne jordartsmetaller (REE). I løpet av de siste årene har privat kartlegging vist at det dreier seg om svært store mengder av de ettertraktede og strategiske grunnstoffene.
Mineraliseringen strekker seg dypt, minst 1 000 meter. Trolig mye dypere. Hvor stor forekomsten faktisk er, er uvisst. Men i 2024 kunne Rare Earths Norway (REN) legge frem ressursestimatet som bekrefter at det dreier seg om Europas største dokumenterte i sitt slag. Boreriggene fortsatte imidlertid å gå, og i 2026 ble selskapets ressursestimat løftet med ca. 80 prosent.
Ressursgrunnlaget er med andre ord ikke lenger den store usikkerheten. Samtidig har andre utfordringer rykket frem i køen. Mens selskapet fortsetter arbeidet gjennom boringer og tekniske og økonomiske studier, blir planprosesser, kapitaltilgang og internasjonalt samarbeid stadig viktigere.
For REN handler det nå om å modne prosjektet raskt nok til å kunne ta del i de industrielle og politiske initiativene som skal legge grunnlaget for nye vestlige verdikjeder for sjeldne jordartsmetaller.
10-30 prosent av EUs behov
Det oppdaterte ressursestimatet i 2026 bygget på 30 000 meter boringer over en femårsperiode. Ressursgrunnlaget økte fra 8,8 millioner tonn REE i oksider (Total Rare Earth Oxides, TREO) til 15,9 millioner tonn TREO.
Men ifølge Alf Reistad, som frem til 1. september 2026 var adm.dir. i REN, var ikke målet først og fremst å legge ytterligere tonn til ressursregnskapet.
– Det viktigste med det oppdaterte ressursestimatet er at vi har økt kunnskapen om forekomsten. Nå er deler av ressursen oppgradert fra utledet (inferred) til indikert (indicated).
Samtidig fortsetter arbeidet gjennom selskapets femte borekampanje, som omfatter ytterligere 6 500 meter kjerneboring. Ambisjonen er å på sikt dokumentere tilstrekkelige ressurser i kategorien indikert til at de kan konverteres til reserver for driften de første 30 til 40 årene.
Ressursøkningen skyldes ikke bare flere boremeter. Ifølge Reistad representerer det oppdaterte estimatet også et gjennomslag for selskapets «Invisible Mine»-konsept, som innebærer underjordisk drift med minimal overflatepåvirkning og tilbakefylling av overskuddsmasser.
Det første estimatet la til grunn mer tradisjonelle brytningsmetoder. I det oppdaterte estimatet har konsulentselskapet WSP verifisert planene om såkalt raise mining, som utnytter en større del av ressursen.
Parallelt med ressursarbeidet har konsulentselskapet Hatch utarbeidet en innledende mulighetsstudie (PFS) på vegne av REN.
– Det viktigste med studien var å verifisere teknologien og vurdere den tekniske og økonomiske modenheten i prosjektet, sier Reistad.
Den bekreftet i hovedsak selskapets løsninger for gruvedrift, prosessering, deponering og infrastruktur, men avdekket også forbedringsmuligheter som nå følges opp gjennom en oppdatert studie før prosjektet går videre mot en full mulighetsstudie (FS) med oppstart tidlig i 2027.
Studien vurderte ulike produksjonsscenarier, fra én til fem millioner tonn malm i året.
– Én million tonn malm i året gir en produksjon på 10 000 tonn TREO. Av dette utgjør de strategiske magnetmetallene neodym og praseodym 2 000 tonn, som dekker om lag 10 prosent av dagens europeiske behov.
Reistad legger imidlertid til at ambisjonen er en tilsvarende markedsandel som norsk gass har i Europa, altså rundt 30 prosent.
Pris(u)sikkerhet
En faktor som har vært langt mer krevende å budsjettere i studien, er hvilke metallpriser som skal legges til grunn i driftsårene.
– Prismanipulasjon og kraftige prissvingninger er risikoer som påvirker lønnsomheten betydelig, påpeker Reistad.
Markedet for REE skiller seg fra de fleste andre råvaremarkeder. Kina er den dominante produsenten og står for rundt 60 prosent av utvinningen, og mer enn 90 prosent av prosesseringskapasiteten. I Europa har kinesiske magnetmetaller en markedsandel på 98 prosent. Dermed har landet også betydelig innflytelse på både prisdannelse og forsyning – en makt det har vist at det er villig til å bruke som politisk virkemiddel.
Både NATO, EU og USA ser på tilgang på sjeldne jordartsmetaller som et spørsmål om forsyningssikkerhet, industriutvikling og forsvarsevne.
– Vi ser spesielt at USA har tatt grep og gitt betydelig støtte og prissikring til selskaper som utvikler nye REE-prosjekter. For oss blir det viktig å bli internasjonalt anerkjent og kvalifisere for tilsvarende ordninger.
Kappløp mot en plass i verdikjeden
Nettopp behovet for å sikre forutsigbare priser på metallene er en viktig årsak til at selskapet beskriver utviklingen av Fensfeltet som tidskritisk. Mens REN arbeider med å modne prosjektet, både gruveteknisk og regulatorisk, er nye verdikjeder for sjeldne jordartsmetaller i ferd med å etableres i den vestlige sfæren.
Ifølge Reistad er målet å sikre at Fensfeltet er tilstrekkelig modent når for eksempel EU kommer med konkrete virkemidler og støtteordninger for å svare på Kinas dominans og USAs ferske mineraloffensiv.
Selskapet er allerede involvert i flere internasjonale initiativer som skal styrke vestlige verdikjeder for kritiske råmaterialer. Det inkluderer Minerals Security Partnership (MSP), et samarbeid mellom USA, EU og allierte land for å fremme strategiske mineralprosjekter.
MSP videreføres nå gjennom FORGE, som skal koordinere investeringer og politikkutvikling på tvers av land. REN deltok også sammen med norske myndigheter under signeringen i Washington, D.C. av Pax Silica, et initiativ knyttet til forsyningssikkerhet for kritiske råvarer og avansert teknologi.
Til tross for en plass på den internasjonale arenaen, mener Reistad risikoen er at andre prosjekter vil bli prioritert dersom Fensfeltet ikke er kommet langt nok når beslutningene tas og midlene deles ut:
– Hvis de europeiske tiltakene rulles ut, og vårt prosjekt blir ansett som for umodent, er det betydelig fare for at andre prosjekter kan bli prioritert foran oss.
Han gir samtidig regjeringen honnør for arbeidet som er gjort med å promotere prosjektet internasjonalt.
– Vi føler en veldig sterk prioritering av vårt prosjekt fra regjeringen. Men vi er likevel utålmodige med fremdriften.
Ingen tomt, intet prosjekt
– Felles for store industriprosjekter, uansett hvilket land eller hvilken region de ligger i, er at planprosessen og arealavklaringene ofte definerer hvor lang tid det tar frem til en investeringsbeslutning, fremholder Håvard Moe.
For den ferske administrerende direktøren, som formelt startet i stillingen 1. september 2026, er ikke dette bare en generell observasjon. Han mener usikkerheten knyttet til den statlige planprosessen i dag representerer den største risikoen for videre utvikling av Fensfeltet.
– På kort sikt, har vi ikke tomt, har vi ikke prosjekt.
I april besluttet regjeringen at reguleringsarbeidet for Fensfeltet skal gjennomføres som en statlig planprosess etter en anmodning fra Nome kommune. Bakgrunnen var både prosjektets størrelse, de betydelige arealinteressene og behovet for omfattende utredningsarbeid.
Prosessen innebærer at Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) overtar rollen som planmyndighet. I motsetning til en ordinær kommunal planprosess kan det heller ikke fremmes innsigelser eller klages på det endelige reguleringsvedtaket.
Ifølge Reistad anslo kommunen at det kunne ta 10-11 år (!) å få avklart hvilket område REN kan benytte som industriområde. Med staten på banen, forventer selskapet en langt raskere saksbehandling og konklusjon.
Men det er altså fortsatt uvisst hvor den planlagte mineralparken, altså den overjordiske delen av gruveprosjektet, vil bli lokalisert.
De siste årene har flere områder blitt vurdert. Til tross for at enkelte fagutredninger har pekt på betydelige natur- og miljøkonsekvenser, har kommunestyret i Nome støttet Bærevann som foretrukket lokalisering for mineralparken. Også REN mener dette området representerer den beste industrielle løsningen.
Moe erkjenner at prosessen er omfattende, men håper staten vil bygge videre på arbeidet som kommunen og ulike fagmiljøer allerede har lagt ned gjennom flere år. Samtidig understreker han at selskapet trenger større forutsigbarhet rundt fremdriften.
En avklaring av lokaliseringen er viktig av flere årsaker. Ikke bare vil den legge premissene for videre prosjektering og arbeidet med den kommende mulighetsstudien. Den er også avgjørende i dialogen med potensielle samarbeidspartnere og investorer.
– Eierne har investert flere hundre millioner kroner i prosjektet. Men det hjelper lite å kunne fortelle at vi sitter på Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller dersom vi ikke kan si hvor vi skal bygge anlegget eller når prosjektet kan realiseres. Da mangler vi troverdighet, påpeker Moe.
– Arealavklaring er flaskehalsen nå, og den som sitter med nøkkelen, er kommunalminister Bjørnar Skjæran, skyter Reistad inn.
Moe mener dette er avgjørende dersom Fensfeltet skal ta den rollen selskapet ser for seg i Europas fremtidige råmaterialforsyning.
Telemarksporet
Ikke minst er avklaringen avgjørende fordi den utgjør en brikke i en regional industriell utvikling som REN omtaler som Telemarksporet: Utvinning ved Fensfeltet, oppredning ved en fremtidig mineralpark ved Bærevann, og deretter videre prosessering på Herøya i Porsgrunn.
Selskapets ambisjon er ikke å bygge ut hele verdikjeden selv, men å bidra til det Reistad beskriver som en «komplett og kompakt» verdikjede der mye av verdiskapingen kan skje regionalt.
Reistad påpeker at kortere transportavstander og tettere integrasjon mellom de ulike leddene i verdikjeden kan bidra til lavere klima- og miljøavtrykk og sterkere konkurransekraft.
Mens REN ser for seg å utvinne og opprede malmen, kan aktører som REEtec på Herøya stå for den videre separeringen av de sjeldne jordartsmetallene.
Den tidligere REN-direktøren trekker samtidig frem thorium som et potensielt verdifullt biprodukt.
– Våre definerte ressurser, som så langt går ned til ca. 500 meter, inneholder thorium tilsvarende et teoretisk energiinnhold på rundt 70 ganger energiinnholdet i all olje og gass som er produsert på norsk sokkel.
Tidlig i 2026 inngikk REN intensjonsavtaler med norske Thor Medical og danske Copenhagen Atomics om mulig kommersiell utnyttelse av thoriumet. Thor Medical utvikler radioaktive isotoper til målrettet kreftbehandling, mens Copenhagen Atomics arbeider med thoriumbaserte kjernekraftverk.
En ny fase for prosjektet
Fokuset har gradvis flyttet seg fra geologi og ressurskartlegging til spørsmål om industriutvikling og verdikjeder.
– Timingen for lederskiftet er riktig, fastslår Reistad.
Han peker på at selskapet nå går inn i en fase der prosjektgjennomføring, partnerskap og etter hvert industriell oppskalering blir stadig viktigere.
For REN var det derfor naturlig å se etter en leder med tung erfaring fra større industriselskaper og -prosjekter.
– Jeg er en industrimann, bekrefter Moe.
Han har arbeidet i industrien i mer enn 30 år, hvorav de siste 18 årene innen kjemisk og metallurgisk industri i Elkem. Der har han arbeidet med alt fra råvareforsyning og prosessindustri til integrerte verdikjeder som strekker seg fra gruvevirksomhet til spesialiserte sluttprodukter. Gjennom ulike leder- og styreverv har han også vært involvert i utviklingen av nye industrisatsinger, blant annet innen energigjenvinning og batterimaterialer.
Før tiden i Elkem jobbet han i ABB og Statoil, og har en faglig bakgrunn som spenner fra maskin- og kjemiteknikk til økonomi og ledelse.
Selv mener han erfaringen fra komplette industriverdikjeder, fra råvareuttak til kundeorienterte produkter, blir særlig relevant i den fasen REN nå går inn i.
– Noe av det som imponerte meg med Rare Earths Norway, var hva et relativt lite selskap har klart å få til med begrensede ressurser. Selskapet har en kultur som jeg ønsker å bygge videre på.
Nettopp det å bygge videre peker Moe på som den viktigste oppgaven fremover.
Dersom Fensfeltet får de nødvendige avklaringene gjennom den statlige planprosessen, mener han prosjektet vil stå langt sterkere i arbeidet med å bli en del av EUs strategi for kritiske råmaterialer og kvalifisere for støtte- og finansieringsordninger.
Da begynner samtidig arbeidet med å omsette planer og studier til industriell virksomhet.
Ifølge Moe vil etableringen av gruvedrift og mineralpark ved Fensfeltet representere et av de mest komplekse industriprosjektene i Norge på flere tiår.
– Det er mange detaljer som skal falle på plass, men det finner vi løsninger på. Det unike er at vi skal etablere industriell produksjon av noe som ikke produseres i Europa i dag.
Den formidable oppgaven handler heller ikke bare om teknologi og fysisk infrastruktur. Den handler ikke minst om mennesker og kompetanse.
– Fra dagens 10-15 medarbeidere ser jeg for meg at vi skal opp i over 500. Det er en enorm organisasjonsutvikling, og vi må bygge opp kompetanse innen flere svært spesialiserte fagområder før vi kan etablere stabil drift.
Moe vil i første omgang hovedsakelig ha sitt kontor ved søsterselskapet Norsk Minerals lokaler på Lysaker utenfor Oslo. Samtidig ser han for seg å tilbringe stadig mer tid på Ulefoss i takt med at de neste milepælene nås.
Reistad understreker at lokal tilstedeværelse hele tiden har vært en viktig del av prosjektet, og noe som ligger i DNAet til eierne Cappelen- og Steinsvik-familiene.
I dag har selskapet rundt ti ansatte på Ulefoss og fortsetter å bygge opp aktivitet rundt ressurskartlegging, forskning og utvikling. Samarbeidet med lokalt næringsliv, skoler og universitet vokser parallelt med utbyggingen av virksomheten.
Mye av æren for utviklingen ved Fensfeltet frem til høsten 2026 må tilfalle Alf Reistad, som i år passerte 67 år. Gjennom nærmere fire år har næringslivslederen vært en sentral drivkraft i arbeidet med å modne prosjektet og markedsføre det som et strategisk og nødvendig bidrag til Europas mineralforsyning, både nasjonalt og internasjonalt.
Han erkjenner at jobben som adm.dir. og prosjektets fremste talsperson til tider har vært tøff med lange arbeidsdager som ikke sjeldent har inkludert kvelder og helger.
For mange har Reistad blitt selve ansiktet utad for Fensfeltet. Enten det har vært i nasjonale medier, på politiske arenaer eller under lokale folkemøter i Telemark, har han arbeidet utrettelig for å skape oppmerksomhet og forståelse for prosjektet.
Han ser svært positivt på at REN nå har sikret seg en leder som er rustet til å ta selskapet inn i den neste fasen av utviklingen.
Reistad blir med videre i en overgangsperiode, men ser samtidig frem til å få mer tid til andre interesser.
– Det blir jakt og tid til flere fjellturer både sommer og vinter. I tillegg har jeg en kone og sju barnebarn som fortjener en ektemann og bestefar som er mer til stede, avslutter Alf Reistad.