På diamantjakt i Pasvik

Mange diamantfunn

Russland er en stor diamantprodusent med omtrent en fjerdedel av verdensmarkedet. Det meste av produksjonen kommer foreløpig fra Øst-Sibir. Etter hvert kan den russiske markedsandelen komme til å øke. Det skyldes at det allerede er én gruve i drift nordøst for Arkhangelsk. Og flere står for tur i det som kalles ”Lomonosov diamond deposit”. Seks store kimberlitter rike på diamanter er påvist på den russiske tundraen opp mot Hvitehavet.

– Du vet vel at det er funnet både diamanter og indikatormineraler på grensen til Norge, spør Pavel, mellom to matbiter.

Det vet ikke Tore. Dette må undersøkes. Kanskje det kan være aktuelt å lete etter diamanter i Pasvikdalen?

Den gangen visste han heller ikke at det allerede var funnet diamanter i denne litt bortgjemte dalen sør for Kirkenes. Tore medgir gjerne at diamantkunnskapene ikke var store hin kveld i Moskva. Det er metaller han kan. Det er disse han har viet karrieren til.

I dag stiller det seg annerledes. Kunnskapen har økt med interessen.

– Nå er vi kjent med at både diamanter og indikatormineraler er funnet på begge sider av elva som skiller Russland og Norge. Og vi vet at russerne har gjort en grundig kartleggingsjobb som har resultert i interessante funn av mikrodiamanter helt opp til grensen, forteller Tore.

Det siste funnet fra 2007 ligger i løsmasser bare 40 km fra den norske grensen, og i 2004 ble det påvist diamanter i en kjerne i nærheten av Murmansk på 50 m dyp. Det er også funnet diamanter på russisk sokkel med størrelse på et par karat. Tore mener de må ha kommet med havstrømmer fra det norske grunnfjellet. Det bør derfor ikke herske noen som helst tvil om at grensetraktene er ”diamantland”. Men det gjenstår å finne kilden: diamantførende kimberlitter (GEO 08, 2010).

En av verdens fremste

Pavel har vokst opp med diamanter. Begge foreldrene hans var engasjert i diamantindustrien, og etter mange år med diamantleting i Sibir var moren med på funnet utenfor Arkhangelsk i 1989. Dette er nå kjent som en av de absolutt største diamantforekomstene i verden.

Selv har han jobbet med leting og utvinning av diamanter helt siden han tok sin doktorgrad ved Moscow State University på 1980-tallet. En av arbeidsgiverne var De Beers. Et gigantisk firma som kontrollerer store deler av den lukrative diamantgeskjeften. Drøyt fem år som letegeolog og gruvegeolog i Sør-Afrika og andre steder har gitt verdifull kunnskap. Det samme har mange år som uavhengig konsulent med base i Florida.

– Jeg har arbeidet i de aller fleste diamantområdene over det meste av verden: Australia, Canada, Russland, Sør-Afrika og USA. Men ikke Kina, forteller Pavel.

Pavel har også på oppdrag fra den statlige geologiske undersøkelsen lett etter diamanter nær de store funnene ved Arkhangelsk.

Tore legger til at Pavel nyter stor respekt i diamantkretser. Han er regnet som en av verdens fremste til å lete etter og identifisere diamanter. Også rent akademisk regnes han å være i toppsjiktet.

For oss som står på sidelinjen er det godt å vite at den aller første systematiske diamantletingen her i landet ser ut til å være i trygge hender.

En bisarr bergart

Diamanter er uløselig knyttet til kimberlitter.

– Kimberlitt er en bisarr bergart, sier Pavel, og refererer til at de dannes et stykke nede i mantelen, på omtrent 150-180 km dyp (GEO 07, 2010; s. 50).

– De sprenger seg vei gjennom mantelen med fryktelig stor hastighet, og på veien opp reagerer det rødglødende magmaet, som er rik på flyktige stoffer som H₂O, CO₂ og CH₄, med mantelbergartene rundt. Kimberlittenes sammensetning er derfor svært kompleks, og blant de krystalline bergartene er dette den rareste av alle, mener Pavel.

Tore legger til at det er ingen enkel beskrivelse av en kimberlitt, og at alle kimberlitter ser forskjellig ut. Å lete etter kimberlitter krever derfor et trenet øye, forstår vi.

Ikke desto mindre kan Pavel fortelle at han har funnet en kimberlittgang i en veiskjæring vest for Kirkenes.

– Dette var sommeren 2009. Vi drev og tok prøver av morener, men jeg kjedet meg og gikk litt oppover langs veien, og plutselig stod jeg foran det som er en kimberlittgang.

Og det skal en del til for å finne dem, i følge ekspertene, for overdekningen i Øst-Finnnmark gjør at det knapt nok finnes blotninger. De beste og omtrent eneste er nettopp i veiskjæringer.

Berggrunnen i Sør-Varanger består av arkeiske gneiser og grønnsteiner i en tykk og kald skorpe som er fra 2,6 til 3,7 millioner år gamle.

Aldersrelasjonene her er veldig viktige, og de minner om områder på Kola, i Finland, Grønland og Canada hvor det er påvist diamantførende kimberlitter. Skorpen som er 3,7 milliarder år gammel korrelerer aldersmessig også med de store diamantforekomstene i Nordvestterritoriet i Canada.

Startet med løsmasseprøver

Samtalene over en middag i Moskva ledet til at de to stiftet selskapet Kimberlitt AS sammen med to profesjonelle investorer (GEO 08, 2010). Selskapet sikret seg raskt både lete- og driftsrettighetene til 900 km² over tre forskjellige områder i Øst-Finnmark på grensen mot Russland og Finnland.

Sommeren 2009 ble det første feltarbeidet gjort. Studenter fra Tromsø gjorde grovarbeidet med Pavels veiledning i felt.

– Vi tok 907 prøver fra løsmasser, i morener så vel som i elvesedimenter, som til sammen veide mer enn 40 tonn. Hensikten var å påvise indikatormineraler. Indikatormineraler er mineraler som er stabile ved de samme trykk- og temperaturbetingelsene som diamanter. Hvis vi finner for eksempel olivin, granat, glimmer, pyroksen, orthopyroksen og kromitt i samme prøve er det også en mulighet for at vi finner diamanter, forteller Pavel.

Analysene ble gjort av Finlands geologiske undersøkelse (GTK) som har spesialisert seg på slike oppdrag.

– Mer enn 40-45 prosent av prøvene hadde indikatormineraler. Vi er derfor svært sikre på at vi har å gjøre med kimberlitter av samme størrelse som flere andre diamantområder i verden, fremholder Pavel.

Analysene forteller også en masse annet som må karakteriseres som positive funn. For de fleste geologer blir dette for spesielt. Her holder det å si at likhetstrekkene med diamantførende kimberlitter i arkeiske bergarter andre steder, for eksempel i Canada, er påfallende. Vi er for eksempel inne på prekambriske skjoldbergarter, skorpen er tykk, den geotermiske gradienten er lav og – ikke minst – alderen på bergarten stemmer med diamantområder andre steder i verden. Aldersrelasjonene er svært viktige, i følge Pavel.

Resultatene fra 2009 var så oppmuntrende at Kimberlitt like godt sikret seg rettighetene i hele Sør-Varanger kommune, til sammen 3650 km².

Magnetiske data avgjørende

Nye planer for mer leting ble lagt. Neste steg var å dekke området med flymagnetiske målinger. Dessverre kom flyvningene litt sent i gang, for det tok tid å skaffe de nødvendige tillatelser rett opp til den russiske grensen. Flyet kom derfor ikke på vingene før i september, og allerede tidlig i oktober måtte operasjonen avbrytes på grunn av dårlig vær. Ikke desto mindre var resultatene usedvanlig interessante. Akkurat det er forresten et aldri så lite ”understatement”. Pavel gikk nærmest av hengslende da han ble presentert for kartmaterialet.

– Jeg kunne umiddelbart og helt tydelig se et mønster som minnet om det vi har i forbindelse med kimberlittene nær Arkhangelsk. Dette er en klassisk signatur fra kimberlittrør, påpeker eksperten.

– The magnetic data sealed the whole story, fremholder Pavel på sitt litt gebrokne engelsk.

Flere strukturelle trekk som kan assosieres med kimberlitter ble identifisert. Ikke minst har Pavel funnet mer enn 50 ovale til sirkulære, magnetiske anomalier som minner om kimberlittrør og ligger i nærheten av der det er funnet indikatormineraler. Noen av dem er så store (20-170 ha) at de kan høre med blant verdens største.

– Resultatet av undersøkelsene er nesten for godt til å være sant, fremholder Pavel, og legger til at de antatte kimberlittrørene minner mer om de store rørene nær Arkhangelsk enn de små i Finland.

De magnetiske anomaliene forteller om kimberlitter. Og indikatormineralene antyder diamanter. Og vår russiske venn har knapt sett noe lignende før. Vi er spent på fortsettelsen.

Veien fremover

Tore og Pavel er optimister. Det er det ingen tvil om. Men optimismen bygger på interessante funn og, ikke minst, kunnskap om hvordan diamanter og kimberlitter opptrer i arkeiske bergarter. Derfor fortsetter letingen. Allerede i år vil det bli tatt flere prøver, og det vil også bli samlet inn mer flymagnetiske data med dronen som TGS opererer.

– Vi tar sikte på å bore i 2012, avslutter Pavel Kepezhinskas.

Diamantletingen i Finnmark føyer seg dermed pent inn i rekken av mineralletingsprosjekter som vi nå opplever i Finnmark. Og hvis det en gang i fremtiden kommer så langt som til gruvedrift, kan Tore Birkeland berolige oss med at diamantproduksjon er mer miljøvennlig enn annen gruvedrift.