Skandale – og nye systemer
Bre-X skandalen på 1990-tallet er godt kjent. Det Canada-baserte firmaet Bre-X Minerals Ltd kjøpte i 1993 en gullforekomst ved Busang på Borneo, Indonesia. De startet undersøkelser av forekomsten og opplevde en formidabel kursoppgang på børsen etter rapportering av eventyrlige gullgehalter og store tonnasjer. Men gullgehaltene var ikke et resultat av en geologisk prosess, men rett og slett av ”salting” av prøvematerialet. Noen hadde strødd gull i kjerneprøvene før de ble sendt til analyse. Spillefilmen Gold fra 2017 er basert på denne hendelsen.
”Platetektonikken er ansvarlig for ressursene, mens menneskene er ansvarlig for reservene
Før Bre-X var det begrenset fokus på presis og konsistent rapportering av mineralske ressurser og reserver, dette til tross for at den australske JORC-koden og SME-koden fra USA så dagens lys i henholdsvis 1989 og 1991. Etter Bre-X kom den sørafrikanske SAMREC-koden og den canadiske CIM-koden i 2000, den europeiske PERC-koden i 2006 (med røtter tilbake til arbeid gjennomført parallelt med Bre-X skandalen), og flere søramerikanske koder som alle bygger på JORC.
Oslo Børs kom i 1999 med et børssirkulær som også bygger på JORC. Felles for alle disse kodene er at de definerer retningslinjer for hvordan resultater av leteaktivitet og ressurs- og reserveestimater skal presenteres. Bakgrunnen for børssirkulæret fra Oslo Børs var den særstilling bergverksbedrifter notert her befinner seg i når det gjelder informasjonsplikten, samt nødvendigheten av at markedet kjenner den terminologien som bedriftene bruker.
Malm
Begrepet ”malm” er et økonomisk begrep brukt om metalliske forekomster som er godt nok kjent til å kalles reserver og som det derfor kan drives lønnsomt på.
Definisjon av ressurser
I sirkulæret som bygger på JORC er en ressurs definert som ”… en identifisert mineralforekomst in situ, der det er mulig å hente ut verdifulle eller nyttige mineraler. Identifisering av en ressurs vil bygge på geologiske data. Det må imidlertid være en forutsetning at det er en rimelig mulighet for eventuell økonomisk utnyttelse.”
Ressurser er igjen delt inn i antatt, indikert og målt ressurs.
”Antatt ressurs” er en ressurs basert på geovitenskapelige data, herunder boring, røsking eller andre prøvemetoder, der det ikke finnes nok data til at man med rimelig grad av sikkerhet kan anta at ressursen er sammenhengende, og der det ikke finnes tilstrekkelig pålitelige geovitenskapelige data.
En ”indikert ressurs” er en ressurs testet ved boring, røsking eller andre prøvemetoder på steder som ikke er nær nok hverandre til å kunne påvise at mineralforekomsten er sammenhengende, men nær nok til å gi en rimelig indikasjon på at den er sammenhengende, og der man kjenner til geovitenskapelige data med en rimelig grad av pålitelighet.
En ”målt ressurs” er en ressurs gjennomskåret og testet ved hjelp av boring, røsking eller andre prøvemetoder, foretatt på steder som er nær nok hverandre til å kunne påvise at mineralforekomsten er sammenhengende, og der man kjenner til pålitelige geovitenskapelige data.
Et estimat for en målt ressurs vil derfor være basert på en betydelig mengde av pålitelige data, der fortolkningen og vurderingen gjør det mulig å danne seg et klart bilde av forekomstens utforming, størrelse, tetthet og gehalt.
I en offentlig tilgjengelig rapport skal ikke rapportering av ressurser skje i form av samlede estimater for antatte, indikerte og/eller målte ressurser, med mindre estimater for hver av kategoriene oppgis i tillegg.
En reserve er definert som den del av en indikert eller målt ressurs som vil kunne utvinnes, inkludert gråbergsinnblanding, og hvor mineraler kan hentes ut på en økonomisk måte, gitt forutsetninger som er realistiske på det tidspunktet bedømmelsen foretas.
Figuren er hentet fra JORC og illustrerer forholdet mellom ressurser og reserver. Overgangen fra en ressurs til reserve kan tas dersom man vurderer modifiserende faktorer som brytningsmetode, oppredning, markedet og juridiske forhold. Dette understreker betydningen av tverrfaglighet blant dem som skal utarbeid en offentlig tilgjengelig rapport om reserver.
Rapportering av ressurser, derimot, krever i prinsippet kun god kjennskap til geologi, prøvetakingsmetodikk, estimeringsteknikker og andre forhold som påvirker den geologiske usikkerheten.
I dag snakkes det ofte også om en tredje dimensjon, ”tilgjengelighet”. I dette ligger det at en ressurs kan være svært godt kjent geologisk, og de modifiserende faktorene kan være undersøkt og kvantifisert i detalj, men allikevel kan vi ikke snakke om en reserve fordi den av en eller annen grunn ikke er tilgjengelig. Dette kan for eksempel ha noe med politiske eller juridiske forhold å gjøre. Denne dimensjonen er tatt med for å understreke slike ikke-teknologiske modifiserende faktorer.
Inndelingen i ressurser og reserver er avhengig av geologi, tilgjengelighet og teknologiske modifiserende faktorer. Sagt på en annen måte er platetektonikken ansvarlig for ressursene, mens menneskene er ansvarlig for reservene.
Reserver er igjen delt inn i sannsynlige og påviste reserver.
En sannsynlig reserve er en reserve oppgitt i utvinnbare tonn/volum og gehalt, hvor den aktuelle ressursen er påvist ved boring, røsking eller annen prøvetaking, og der de geologiske forholdene som begrenser malmkroppen er kjent godt nok til at ressursen er kategorisert som indikert.
En påvist reserve er en reserve oppgitt i utvinnbare tonn/volum og gehalt, der den aktuelle identifiserte mineralressursen er påvist i tre dimensjoner ved røsking eller boring, og der de geologiske forholdene som begrenser malmkroppen er kjent godt nok til at mineralressursene kan kategoriseres som målt.
Rapportering av reserver skal ikke skje i form av samlede estimater for sannsynlige og påviste reserver, med mindre estimater for hver av kategoriene oppgis i tillegg.
I olje- og gassnæringen er ressurser et samlebegrep for teknisk utvinnbare petroleumsmengder. Reserver er de mengder som er besluttet eller godkjent for utbygging. Type ressurs sier med andre ord noe om hvor man er i beslutningsprosessen, mens type reserve sier noen om hvor man er i produksjonsprosessen. For forekomster av faste mineralske råstoffer betyr ikke definisjonen av reserver at det har blitt tatt en beslutning om utbygging.
Estimatene på ressurser og reserver vil ikke være presise beregninger, og rapportering av tonnasje og gehalt bør gjenspeile graden av nøyaktighet i form av avrundinger til passende tallstørrelser.
Om å være kompetent
JORC kom først av rapporteringskodene, og de senere kodene bygger i stor grad på denne. Koden er bygget på tre grunnpilarer. Dette er ”gjennomsiktighet”, ”materiell karakter” og ”kompetanse”.
- ”Gjennomsiktighet” innbærer at en leser av den offentlig tilgjengelige rapporten skal få nok informasjon presentert på en klar og utvetydig måte til å forstå rapporten og dermed ikke bli forledet.
- ”Materiell karakter” betyr at all relevant informasjon som er nødvendig til å ta en velinformert beslutning skal være med.
- ”Kompetanse” innebærer at rapporten skal være et resultat av et arbeid der den ansvarlige for rapporten har relevant bakgrunn og erfaring og er bundet av etiske retningslinjer.
Disse retningslinjene kan være definert av profesjonsorganisasjoner som Australasian Institute of Mining and Metallurgy (AusIMM), Society for Mining and Metallurgy and Exploration (SME) eller det svensk-finske initiativet som Norge nå har sluttet seg til, Fennoscandian Review Board (FRB, nå FAMMP).
Nok relevant informasjon skal med andre ord presenteres på en klar og utvetydig måte av en kompetent person.
”Tilstrekkelig relevant informasjon skal presenteres på en klar og utvetydig måte av en kompetent person
Den kompetente personen bør være uavhengig, og han må, i følge JORC, være medlem av AusIMM eller en annen anerkjent profesjonsorganisasjon. Videre må vedkommende ha minst fem års relevant erfaring innen den forekomsttypen det gjelder. Relevant betyr også at dersom det er snakk om rapportering av prospekteringsresultater, skal erfaringen være fra prospektering etter mineralske ressurser. Er det snakk om rapportering av mineralske ressurser eller reserver, skal vedkommende ha erfaring fra slik rapportering. Kravet om fem års relevant erfaring kan reduseres dersom en person har fem år eller mer erfaring fra arbeid med lignende forekomsttyper. Om man faktisk er en kompetent person, er opp til hver enkelt å redegjøre for og dokumentere. Dette gjøres i den enkelte rapport.
Kodene gir ikke retningslinjer for hvilke metoder som skal benyttes i estimering av tonnasjer og gehalter, men overlater dette til den kompetente personen å vurdere. Hvilken metode som er den ”beste” vil blant annet være avhengig av forekomsttype.
Et ønske om å bli notert på den canadiske børsen krever en rapport som er i henhold til NI 43-101. Dette er intet mindre enn et oppsett for hva som må med i en offentlig tilgjengelig rapport som redegjør for prospekteringsresultater eller ressurs- og reserveestimater.
Oppgradering, – eller nedgradering
Fordelingen mellom ressurs og reserve endrer seg hele tiden. Den endres i takt med produksjonen, og med de endringene som skjer i markedet og med de teknologiske fremskrittene som gir bedre og mer effektive måter å bryte og opprede den mineralske ressursen på.
En reserve må for eksempel kanskje nedgraderes til en ressurs dersom prisene på produktene går ned. Dersom det blir utviklet en ny oppredningsteknologi, kan derimot lavere kostnader gjøre at en ressurs blir oppgradert til en reserve. På den annen side kan nye miljøkrav legge restriksjoner på bruk av innsatsmidler i brytning eller oppredning. Dette kan føre til at reserver må nedgraderes til ressurser.
Ser vi på et lands eller en regions samlede ressurser og reserver er det fullt mulig å inkludere resirkulert materiale. Dette er materiale som allerede er utvunnet, foredlet og brukt minst én gang. Noe kan brukes umiddelbart, mens det i andre tilfeller er nødvendig med bearbeiding før det kan brukes på nytt. Kobberrør vil for eksempel kunne gå direkte inn i en smelteprosess og dermed bidra til å redusere etterspørselen etter kobberkonsentrat, mens grov grus i betong må gjennom en relativt omfattende knuse og sikteprosess før det kan brukes.
Bra for alle parter
Presis og konsistent rapportering av prospekteringsresultater og ressurser og reserver bidrar til å redusere sannsynligheten for at noen blir forledet til å satse på gruveprosjekt som ikke har livets rett. Det bidrar til å unngå missforståelser, og det bidrar til at man enklere kan sette opp et regionalt, nasjonalt eller globalt ressurs- og reserveregnskap. Det er en ”vinn-vinn”-situasjon for alle med hederlige hensikter.
STEINAR ELLEFMO