– For å tilfredsstille verdens totale REE-behov i 2030, må produksjonen innen den tid økes med 140 000 tonn. Det betyr at mer enn én ny gruve må åpnes hvert eneste år frem til 2030, sier Håkon Breda-Ruud.
Breda-Ruud er styremedlem og investor i det norske selskapet REE Minerals som har som eneste formål å få i gang gruvedrift på sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet (GEO 06/2017: «Fensfeltet: En europeisk ressurs»). Ferske data i rapporten «Rare Earth Outlook to 2030» fra det internasjonale analysefirmaet Adamas Intelligence Inc. har gitt ham blod på tann.
– I rapporten forventes produksjon av REE-mineraler i 2019 å utgjøre 186 000 tonn frem til 2030, og hvis vi også tar med resirkulerte metaller, er vi oppe i 212 000 tonn. I det perspektivet er et tillegg på 140 000 tonn på bare ti år svært mye, påpeker han.
Til sammenligning viser de foreløpige planene for en gruve i Fensfeltet at produksjonen kan utgjøre ca. 10 000 tonn per år.
– Kina har lenge vært en svært dominerende aktør, med mer enn 90 prosent av verdensmarkedet, og landet er med 72 prosent av volumet fortsatt den absolutt største produsenten.
De to nest største produsentene er Australia og USA, men mengden resirkulerte metaller forventes å være større i 2019 enn mengden som disse to produserer hver for seg.
Spørsmålet er hvilke land og hvilke gruver som skal dekke det forventede gapet mellom etterspørsel og produksjon.
– I 2011, da prisene var svært høye, var det 450 prosjekter som vurderte utvinning av REE-metaller. I løpet av seks år og et sterkt prisfall ble dette redusert til 18 aktive prosjekter. Per i dag er det bare 11 prosjekter som har fullført mulighetsstudier (Feasibility Study), men bare 5 av dem har konkrete planer om å gå videre. De resterende 6 venter på økte priser.
– Siden 2011 har altså mer enn 400 REE-prosjekter blitt lagt på is eller gått konkurs, oppsummerer Breda-Ruud.
I Europa har det lenge vært svært få ressurser som har blitt vurdert, og Kvanefjeld – som opereres av australske Greenland Minerals – har fått avslag på sin søknad til grønlandske myndigheter om å bygge en gruve. Årsaken er et høyt innhold av uran, og på Grønland er det ikke tillatt å utvinne radioaktive mineraler. Derfor er det kun REE Minerals som regnes som aktuell.
REE Minerals mangler riktig nok en mulighetsstudie, men gjennom åtte år er det gjort en rekke undersøkelser og studier. Ikke minst står selskapet bak 15 kjerneboringer (2012 og 2014).
– Vår første prioritet er å gjennomføre en mulighetsstudie. Både vi og Alpha Corporate Finance, som er vår finansielle rådgiver, tror det er en slik studie som vil utløse den nødvendige kapitalen som trengs for utbygging, enten det dreier seg om å selge hele eller deler av selskapet, eller vi får inn en investor som tør å satse.
– En mulighetsstudie – også ofte kalt gjennomførbarhetsanalyse – har til hensikt å vurdere hvorvidt et planlagt prosjekt er realistisk og gjennomførbart. Det skal gi beslutningstakere og potensielle investorer detaljerte bakgrunnsdata og informasjon om prosjektets forsvarlighet, målgrupper, faktorer som kan påvirke prosjektet i negativ eller positiv retning. Mulighetsstudien er derfor bankenes grunnlag for å yte lån til investeringer i et selskap, opplyser Breda-Ruud.
Billig blir det ikke. Rådgiverne legger til grunn at det trengs minst 5-6 millioner dollar for å gjennomføre den planlagte mulighetsstudien.