Hva er en naturtype?
En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der. Det er de siste årene utviklet et helt nytt system for beskrivelse av naturtyper. Systemet tar utgangspunkt i alle relevante økologiske variabler, og beskriver naturen fra overflaten på en enkelt stein til ei slåtteeng og opp til hele landskap. Systemet gjør det mulig å beskrive hele Norge inkludert havområdene, Svalbard og Jan Mayen.
Kilde: Artsdatabanken
I løpet av de siste 50 årene er det ikke én eneste naturtype som har forsvunnet her i landet. Av totalt 80 naturtyper som er tatt inn på Rødlista, er det 40 som betraktes som truet. Det er imidlertid ikke mer enn to stykker som blir karakterisert som ”kritisk truete”. Den ene av dem – jordpyramider – er et rent geologisk objekt, mens den andre – slåttemyrkant – ikke har noen geologisk opprinnelse.
– Rødlista er et verktøy for forvaltning av naturtyper og naturmangfold, opplyser Erikstad, og legger til at det er et godt håp om at den skal øke forståelsen rundt tap av naturmangfoldet som følge av menneskelige inngrep så vel som naturlige variasjoner.
Erikstad er for øvrig den eneste geologen som har vært representert i ekspertgruppen. Artsdatabanken fremholder at ”medlemmene i ekspertgruppa ble valgt med tanke på at gruppen som helhet skulle ha kompetanse på et størst mulig spekter av naturtyper”.
Nivåer – 40 er truet
Kritisk truet – 2 stykker (jordpyramider)
Sterkt truet – 15 stykker (for eksempel palsmyr, meandrerende elveløp)
Sårbar – 23 stykker (for eksempel grotter, marine deltaer, korallrev, Håkon Mosby muddervulkan)
Nært truet – 31 stykker (for eksempel ravinedal, varm havkildebunn) Ni naturtyper mangler data.
Systematisk vurdering
Utarbeidelsen av Rødlista tar utgangspunkt i Naturtyper i Norge (NiN) som Artsdatabanken ferdigstilte for to år siden (2009).
Erikstad forteller at NiN er et kunnskapsbasert og helhetlig system som beskriver all natur, fra den dypeste havbunnen til de høyeste fjelltoppene. Den aller første versjonen fra 2009 inneholder hele 117 hovedtyper fordelt på fire forskjellige naturtypenivåer: Landskap (for eksempel dal- og fjordlandskap), Landskapsdel (for eksempel elveløp), Natursystem (for eksempel grotter) og Livsmedium (for eksempel bergflater med vegetasjon).
– NiN har som mål å være et fullstendig verktøy for naturtypeinndeling som dekker de fleste bruksområder. Den beskriver variasjoner i norsk natur og er et viktig grunnlag i arbeidet med å kartlegge naturen her i landet, forklarer Erikstad.
Nå er altså dette arbeidet videreført, og vi har fått en Rødliste for naturtyper. I hovedsak er dette prognoser for naturtypers risiko for å forsvinne fra Norge. Arbeidet baserer seg på et nytt klassifikasjons- og beskrivelsessystem for naturtyper som Artsdatabanken la frem i 2009 i tilknytning til NiN. NiN representerer derfor et faglig grunnlag for vurderinger av naturtyper.
Erikstad opplyser at Naturmangfoldsloven fra 2009, som har til formål å sikre biologisk, geologisk og landskapsmessig mangfold, også danner bakgrunn for den nye Rødlista. Lovteksten gjenspeiler at naturens mangfold er en kombinasjon av det geologiske og biologiske mangfoldet. Med denne loven foreligger det derfor nå et verktøy for å passe på geologiske attraksjoner.
Endringer krever oppmerksomhet
Artsdatabanken opererer med fire forskjellige kategorier i Rødlista; tre for truede naturtyper: kritisk truet, sterkt truet og sårbar, og én for nært truet. Til sammen er det altså 80 naturtyper som har fått status i henhold til disse kategoriene, og 40 av dem regnes som truet.
Vi nevnte Kvitskriuprestinn som én av to naturtyper som er kritisk truet.
Palsmyr og kalksjø på marmor er to naturtyper (av totalt 15) med geologisk opprinnelse som regnes som sterkt truet.
Muddervulkanen Håkon Mossby (GEO 04/1999) på 1250 meters dyp i Norskehavet, for øvrig den eneste muddervulkanen i norske farvann, er et eksempel på en sårbar naturtype i det dypmarine miljøet. Korallrev har også fått betegnelsen sårbar. Korallrev forekommer riktig nok over store områder, men omfanget av dem er sterkt redusert pga. tråling. Grotter og marine deltaer kommer også i kategorien sårbar, og det er totalt 23 naturtyper som har fått denne statusen.
– Én viktig grunn til at naturtyper blir rødlistet er endringer i de fysiske forholdene. En annen årsak kan være reduksjon i areal på grunn av fysiske inngrep som utbygging, fiske, jord- eller skogbruk, forklarer Erikstad.
Andre grunner kan være forurensning, klimaendringer eller innførsel av nye arter.
Rødlista er således et verktøy for å identifisere hvilke naturtyper som kan forsvinne dersom den negative utviklingen fortsetter, sier Erikstad.
En nasjonal dugnad
– Det er nå en internasjonal trend for å lage rødlister, men Norge og Finland er de eneste nordiske landene som så langt har gjort denne jobben, opplyser Erikstad.
Rødlista, som ble presentert på forsommeren, er den aller første i sitt slag, men langt fra den siste. Det er vanlig praksis at rødlistene oppdateres jevnlig ettersom kunnskapsgrunnlaget øker.
– Det er nemlig et poeng med Rødlista å peke på hvor det mangler kunnskap, og så må andre skape forståelse gjennom forskning. Vi snakker om en stor og nasjonal vitenskapelig dugnad, fremhever Lars Erikstad.
Kvitskriuprestinn i Uladalen
Nord-Gudbrandsdalen er kjent for at det ligger tykke morenelag i bratte sidedaler. Morenen i Uladalen er ganske hard når den er tørr, men regnskurer vasker bort de delene som ikke er dekket av store, flate steiner. Erosjonen pågår kontinuerlig, og de fremste ”prestene” vil forsvinne, mens nye dannes lengre inn. De høyeste er om lag seks meter, og det hevdes at de vi ser i dag er mellom 100 og 200 år gamle.
Morenen er lys, nærmest hvit, og de vegetasjonsløse jordpyramidene synes derfor godt i terrenget som domineres av granskog.
Lars Erikstad i NINA forteller at jordpyramider er en underenhet av naturtypen jordskredmark. Det er få av dem (de andre ligger i Skåbu og på Dovre), og de vi har er i ferd med å forsvinne. Årsaken er selvsagt at de er dannet som følge av erosjon, og den samme prosessen vil også ødelegge dem før eller siden.
Derfor er dette også den mest truede naturtypen i Norge, og forsvinningen har i utgangspunktet ingenting med menneskenes inngrep i naturen å gjøre. Erikstad mener derfor det er helt galt å beskytte dem ved å foreta store inngrep. Naturen er dynamisk, og jordpyramidene eksemplifiserer dette innenfor en menneskelig tidsramme.
Jordpyramidene i Uladalen er likevel vernet som naturminne. Verneformålet er ”å verne en forekomst av velutviklede jordpyramider som eksempel på en form for jorderosjon som er meget sjelden i Nord-Europa”. Derfor anmodes alle besøkende om å vise hensyn slik at ikke erosjonen blir fremskyndet pga. tråkk og uvettig oppførsel.
Høye besøkstall tvinger derfor frem tilrettelegging. Trafikk mellom prestene kan nemlig gi utilsiktet erosjon. Riktig nok dannes nye pyramider, men fordi morenelaget er tynt vil de nye pyramidene bli mindre enn de som står nå.
Kilde: Lars Erikstad, Prestene i Gudbrandsdalen, GEO 04/2007;