I disse dager er Akershus fylkeskommunes masseforvaltningsplan på høring. Det viser både at forvaltningen tar temaet på alvor og at de har en gjennomtenkt plan for hvordan behovet skal møtes. Det er mer enn man kan si om de fleste av våre 19 fylker. Til tross for at behovet for byggeråstoffer er enormt og økende er det få som har en langsiktig plan for å sikre tilgangen i tiårene som kommer. Med Rogaland og Trøndelag som hederlige unntak er dette dessverre en svært sjelden begivenhet.
De fire målene Akershus har med planen er lette å støtte opp om: Sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus; Sikre arealer for masseuttak, gjenvinning og lovlig deponering; Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser; Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra massehåndtering og massetransport.
Det rimer bra med Norsk Bergindustris arbeid med å sikre langsiktig tilgang på byggeråstoffer på en miljø- og samfunnsmessig forsvarlig måte.
Planen inneholder både statusorientering slik situasjonen er i dag, strategier for langsiktig masseforvaltning og forslag til tiltak for årene som kommer. Blant temaene som løftes opp er behovet for lokal kompetanse. Flere med oss har tatt til orde for ansettelse av regiongeologer som kan støtte det lokale utviklingsarbeidet og være et godt bindeledd mellom lokalsamfunn, administrasjon og bransje.
Samtidig som Akershus fylkeskommune er i ferd med å spikre sin masseforvaltningsplan er ny regional planstrategi for Vest- og Aust-Agder på høring. Pukk, grus, byggeråstoffer eller mineralske råstoffer for øvrig er ikke nevnt med et ord. Poenget er ikke å henge ut Agder, men å vise hvordan regional forvaltning stort sett forholder seg til dette temaet; altså ikke i det hele tatt.
Dermed gjør man det vanskelig for seg. I gjennomsnitt forbruker hver eneste en av oss over ti tonn mineralske råstoffer i året. Mesteparten av dette er pukk, grus og andre byggeråstoffer. Råstoff må utvinnes i nærheten fordi behovet umuliggjør frakt over lange avstander. Det sier seg selv at dette burde være et sentralt punkt i lokal og regional arealplanlegging.
Pukkverk synes og høres. Det støver og tar plass i nabolaget. Derfor bør ikke nye byggefelt planlegges midt på, eller i umiddelbar nærhet til de best egnede geologiske forekomstene. Det er en snarvei til konflikt mellom naboer, pukkverk og myndigheter. Mye av dette er helt unødvendig og ville vært unngått ved langsiktig planlegging.
Jeg håper så mange som mulig følger i fotsporene som Rogaland, Trøndelag og Akershus har tråkket opp. At regionale og lokale myndigheter tar inn over seg at deres ansvar også innbefatter sikker tilgang til byggeråstoffer nok til å møte dagens og framtidens marked. Det bidrar til god samfunnsplanlegging, bedre miljø og færre arealkonflikter.
OLAV HALLSET
Kommunikasjonsansvarlig i Norsk Bergindustri
1 kommentar
Topp, stå på Olav liker at du fokuserer på det som en annen har
æ´rbet med noen år lokalt.
Vi prekæs sikkert.
mvh
Øyvind